Annonselenker

Jeg har spurt dronningen av rosè, Master of Wine Elisabeth Gabay om lagring av rosèvin, samt tatt en liten test av 8 viner fra samme årgang.
Elisabeth er en kollega av meg som jeg har møtt både årlige primeur eventer i Italia samt som meddommer i ulike internasjonale vinkonkurranser. 

Intervju:
-Hva kan du si om lagring av rosé generelt? Folk ser ut til å tro at alle må drikkes umiddelbart.
«Akkurat som med rød- og hvitviner – alt avhenger av vinproduksjonen og årgangen. 2019 fra Provence var en flott årgang med stort lagringspotensial – så jeg håper du vil få noen flotte viner.
Roséviner fra Provence som er friske og lett fruktige – laget for å være gode som friske sommerviner – holder seg vanligvis i 3 år, og selv om noen blir begeistret for en tre år gammel rosé, er den for meg fortsatt ganske ung!»

– Hvilke roséviner kan generelt lagres, og hvor lenge?
«Roséviner med mer struktur, syre og fylde, og som til og med er lagret på eikefat, slippes ofte ikke på markedet før de er minst ett år gamle. Gran Reserva Rosado fra Rioja – den nåværende kommersielle årgangen for noen vingårder (Tondonia eller Haro) er 2012.
Den lages kun i de beste årgangene, og har, i likhet med rødvin, 4 år på fat og 4 år på flaske. Tavels, med sin lengre macerasjon – vanligvis kan cuvéene laget for lagring eldes utrolig godt. Jeg har smakt noen fra 1970-tallet som var fantastiske.»

-Er det noe som kjennetegner modnet rosé?
«Den eldste roséen jeg har smakt, var en Cabernet d’Anjou fra 1959 – sukkeret og syrligheten hadde gjort underverker, og den var fantastisk – full av tørkede ferskener, jordbær og rett og slett nydelig. Nylig har jeg smakt noen roséer fra Provence som stammer fra 1990 – med noter av ristede nøtter, tørkede aprikoser og bitter appelsin. Ja – de smaker ikke lenger som friske sommerroséer – men 30 år gamle røde og hvite viner modnes også. Disse eldre roséene er rett og slett herlig sjarmerende – jeg har vedlagt et kapittel om årganger: Part Three – VINTAGES fra 2022 – med massevis av smaksnotater. (fra boken «Rosés of Southern France»: Gabay MW, Elizabeth, Bernheim, Ben)»

-Er det noen roséviner du liker å lagre selv? I så fall – hvilke, og hvorfor?
«Vinkjelleren min er full av roséviner som modnes sakte mens jeg eksperimenterer med hvilke viner som tåler lagring – dette er fremdeles et så nytt tema, og det er veldig uforutsigbart.»

– La oss gå bort fra modnet rosé for det siste spørsmålet: Hvilken rosévin anbefaler du til våren og sommeren 2027?
2Det er så lett å glemme at rosé ikke bare er blek og rosa.
Sommergrillfester – sats på mørk rosado fra Navarra. Kraftigere, fruktigere og ofte med et snev av tanninstruktur – de passer godt til rikere mat.
Halvtørr Rosé d’Anjou og Cabernet d’Anjou blir ofte avfeid fordi de er halvtørre – men de er fantastiske sammen med geitost, tomater, melon og skinke, og på grunn av den milde søtheten og den høye syren beholder de fortsatt mye smak når de drikkes avkjølt.
For kaldere dager – for selv med global oppvarming finnes de – kraftigere roséviner – Bandol med et år eller to på baken (ung Mourvèdre-rosé fungerer ikke helt for meg), Rioja-rosé, Tavel,
Forfriskende roséviner – den tørre, mineralske elegansen fra Provence. Roséviner med frisk syre – som Negroamaro rosato fra Puglia, roséviner fra kjølig klima i Østerrike
Jeg prøver å unngå å anbefale bestemte viner, fordi jeg mener det er mye mer spennende å kunne utforske mange forskjellige viner enn å alltid drikke de samme»

Tips, du får denne på Norli: Rosé – Understanding the Pink Wine Revolution

Test av 2019-årgang:

Merk at disse vinene har vært lagret i kjeller med optimale forhold, og at karakterene i denne testen reflekterer kun denne lagrede årgangen og hvordan/hvilken status den har i dag (som ikke nødvendigvis er innenfor det produsenten og importør anbefaler å drikke).

Aix Rosè 2019 (skrukork, 275,- 2025 pr nå VP): Mørke bær og frukter, jordbær, urter, lett krydder. På smak er den fruktig, god syre, fyldig, fint krydderpreg ut i en tørr ettersmak. Ikke særlig preg av lagring, men har ei heller tjent noe på det. 88p

Georg Breuer Spätburgunder Rosè 2019 (skrukork, 205,- 2025 pr nå på VP): Mørke bær og røde frukter, bringebær, urter, krydder, innbydende frukt. På smak er den fruktig, fin syre, lett lagringspreg, tørr utgang. Denne har virkelig holdt tidens tann og ja – mistet litt friskhet, beholdt og lett utviklet frukten sin. 89p

Joseph Mellot Sancerre Le Rabault 2019 (skrukork, 240,- 2023 da den ble sluttsolgt på VP): Litt avdempet nese med et hint av røde epler og bær, urter, sitrus, florale toner og jordsmonn. På smak er den fruktig, fyldig, rund, fin syre, sitter godt og tørt med en subtil kompleksitet. Denne er topp å drikke nå, ikke særlig preg av alder og sitter godt på smak. 90p

Porzelt Cuvée Rosè 2019 (skrukork, 178,- 2022 da den ble sluttsolgt på VP): Fruktig og lett krydret, lette utviklingstoner, jordbær, urter. Den er fruktig og syrefrisk på smak, tørr, fin struktur ut en halvlang utgang. Fortsatt en veldig frisk vin, godt integrerte 8 gram sukker, litt kort men absolutt i meget god stand. 88p

Istine Rosato 2019 (skrukork, 197,- 2024 pr nå på VP): Utviklingstoner på nesen, mørke bær, røde frukter, jordbær, krydder. På smaken er den tørr, fin syre, lett frukt, medium lengde på utgangen. Frisk og strukturert, men den har nok akkurat bikket over sitt optimale drikkestadium. 86p

Chateau les Crostes Cuvée Traditionnelle Rosè 2019 (naturkork, 240,- 2019 var siste årgang på VP): Lett utviklet nese med røde frukter, jordbær, urter, hint av smør, Den er fruktig, fin syre, fyldig, tørr, følger nesen, sitter godt. Kun lette lagringstoner, fortsatt fin frukt og eleganse. 88p

Diego Morra Langhe Rosato 2019 (naturkork, 269,- 2022 da den ble sluttsolgt på VP): Røde og mørke bær og frukter, jordbær, bringebær, floral, urter, krydder, jordsmonn. Fruktig og frisk på smak, modne jordbær, fin fylde, sitter godt og tørt med en fin struktur i utgang. Mistet litt ferskhet naturlig nok, men holder seg veldig bra. 89p

Chateau de Roquefort Corail 2019 (naturkork, 250,- 2024 pr nå på VP): Mørke bær og frukter, røde bær, eple, sitrus, urter type middelhavet, krydder, lett lagringspreg. Den er fruktig på smak, fortsatt frisk, fin struktur ut i en tørr utgang. Ganske smakfull om subtil, fortsatt frisk. 88p

Skrukork/naturkork
Istine har holdt seg overraskende dårlig tross sin skrukork og lagringsdyktige drue (Sangiovese). Men Georg Breuer imponerer, det gjør også Mellot!
AIX virker nærmest ulagret, noe mer krydder enn frukt.
Crostes viste veldig lite lagringstoner selv med naturkork, kun mistet litt ferskhet,et samme med Corail. Morra viser frem lagringsdyktigheten til Nebbiolo.
Jeg hadde forventet større forskjell mellom skrukork og naturkork!

Billig vs dyr
Den billigste, Porzelt, har holdt seg utrolig bra for prisen. Men om det er noe poeng å lagre den? Neppe. Georg Breuer kan man trygt glemme i kjelleren noen år uten problemer, godt kjøp.
På Mellot begynner vi å snakke når det kommer til pris på Rosè, men man trenger ikke å drikke den opp de 5 første årene hvert fall.
AIX koster, men er heller ikke verdt å lagre. Kjøp og drikk nå om du liker den.