Produsentfokus: Eidsvoll Mosteri

I dag ser vi på en norsk produsent, et mosteri! Eidsvoll Mosteri er en produsent vi nok kommer til å se mer av fremover, denne nisjeprodusenten har nemlig gode forutsetninger for å være et originalt og spennende innslag i en stadig voksende bransje: Norske drikker! De første produktene kom på polet så sent som i november i fjor.

Eplehøst i desember

Eidsvoll Mosteri er grunnlagt og drives av Ebbe Dam Meinild (opprinnelig dansk) og Eivind Krey Nitter, to vanlige menn og familiefedre med en stor lidenskap som har vokst og utviklet seg i takt med virksomheten.
Ebbe jobber som arealplanlegger i kommunal sektor og Eivind som er utdannet biolog (økolog med spesialisering i pollinerende insekter og kulturlandskap) fra UiO jobber nå heltid med EM (og går ved årskiftet opp fra 25 til 60 % betalt stilling i EM.)
De startet Huldras Hage i Hurdal i 2018 som et liten nisjeprosjekt, men lang historie kort: nå har de endt opp som en seriøs virksomhet i Eidsvoll, med et bredere fokus hvor de ønsker å etablere seg som en institusjon med sterk lokal og etter hvert regional tilhørighet.
Den alkoholfrie mosten deres går fortsatt under navnet Huldras Hage, en serie som også benytter seg av rabarbra og bær fra naturen og som for øvrig fortsatt er den økonomiske bærebjelken enn så lenge. Du finner den på en rekke serveringsteder i Oslo inkludert Arakataka, restaurant Hot Shop, Nektar Vinbar og ikke minst Thon Hotel Opera. Men nå som de har fått bevilling til å produsere alkohol satser de bredere og mer på sider. Derfor skiftet de også navn i 2024 til Eidsvoll Mosteri.
De har også en tredje produktfamilie på trappene som de kaller «POMO», som er en alkoholfri musserende fermentert drikk basert på epler med hemmelig oppskrift og som de har stor tro på (den testes visstnok ut på Pillefyken i Oslo med svært gode tilbakemeldinger).

Råvaretilgangen er utelukkende fra private hager i regionen, gjennom at de høster selv og fra 2023 har de også etablert et eplemottak som – etter hvert som de vokser — kommer til å være hovedkilden til råstoff. Eplene de får har en eksepsjonell kvalitet, med kompleksitet og konsentrasjon perfekt til sider-formål, og også lavt N-innhold som muliggjør en langsom gjæringsprosess og muligheter for å kontrollere denne naturlig. Trærne er typisk mellom 50 og 100 år gamle med et kraftig og dypt rotsystem som står i vær og vind, helt ugjødslet og usprøytet.
De ligger i oseanisk-kontinental overgangssone: relativt mye sol, lite nedbør og lave nattetemperaturer, samt gode kjølige men ikke for harde snøvintre (enn så lenge) avler sunne trær.
«Vi ønsker å lage kompleks sider med god frukt på nasen og i smaksbildet og naturvin-preget i bakgrunnen.» Forteller Eivind.
Mesteparten av gjæringen foregår på 6-7 grader og tar et halvårs tid, ettergjæring på flaske bør minst ha et halvår også, noen ganger trenger de mer tid enn det. Pet Nat er den naturlige måten å lage bobler på, og drikken er levende og vil fortsette å utvikle seg på flasken.
Når de får ressurser til det vil de også la noen varianter ligge ekstra lenge på bunnfallet, og etter hvert vil de degosjere noen av produktene for å utvide bruken / nå et bredere publikum.
Og en og annen stille sider vil det også bli.
I 2025 vil de også høste de første epler fra et samarbeidsprosjekt med en lokal småbruker i Feiring, en vidunderlig bygd langs Mjøsa som for øvrig, gjennom deres virke, har endt opp med å stå hjertene deres nærme, og dermed inspirert navnet på sider-familien.

Bedriften er bygd helt fra scratch med alt av inntjening investert i utstyr og drift ellers, dette fram til 2024 da de forsiktig kunne begynte å ta ut litt lønn. Fortsatt er dermed mye av innsatsen frivillig/gratis arbeid fra drivernes side, samt fra en og annen god hjelper.
Men nå ser de seg om etter muligheten for å hente inn midler gjennom den første i en rekke utadrettede emisjoner for å fortsette å utvikle seg, samt knytte til seg ressurspersoner.
Barndomsårene har hatt et sterkt fokus på kunnskap, erfaring og læring, eksperimentering og utvikling. De skal fortsette med dette men samtidig går de nå også over i en annen fase med fokus også på vekst og profesjonalisering, bygge et større team – men fortsatt slik at de tar vare på de beste sidene ved håndverket, og egentlig i større grad kunne spisse kvaliteten.

Overordnet sett er det som skiller de  fra andre virksomheter fokuset på de historiske eplesortene, dette går igjen i alle produktfamiliene. De børster støvet av de gamle eplesortene og tar dem med inn i en ny tid gjennom aktiv utforsking og bruk.
Disse sortene har så klart helt supre smakskvaliteter, og som de ser det, egentlig i større grad enn de moderne kommersielle eplesortene. Eller i det minste et større spenn i smaker, mer kompleksitet.
Dette er typisk skandinaviske sorter fra 17- 1800 tallet som Sävstaholm, Haugmann, Filippa, Torstein, samt noen litt nyere som har ankommet på 1900 tallet som Lobo og James Grieve, samt en haug med mindre kjente sorter eller sorter som de ennå ikke har funnet identiteten til, og innimellom dukker det opp noen spennende «frøepler» som de kaller det (fljogeple).
De har som mål å kartlegge alle disse sortene bedre og lage et slags smaksregister, samt sørge for at de overlever og videreføres gjennom nyplantinger.
Eidsvoll Mosteri har allerede en bitteliten planteskole!

Eivind og Ebbe

«Vi har utover dette mange gode ideer i hodet eller på trappene og som skiller oss videre fra mengden, men vi ser det som tjenlig å holde noen av kortene tett til brystet enn så lenge, og vi kan love at det kommer til å bli spennende å følge med oss i utviklingen fremover. Mye av våre drikkevarer er utviklet med en tanke om at de skal passe til mat, som et godt eller til og med bedre alternativ til vin, så også vår sider.
Utover det kommer vi for det meste til å lage enkeltsorts-sidere og utforske dem. Vår suksess med sider avhenger ikke bare av sortering av sorter, men også av kvalitet innad i hvert parti. Og vi ser vårt arbeid som en start på en form for klassifisering med skiller og begrensninger, i alle fall til eget bruk.»
forteller Eivind i en epost.

‘Haugmann’ er en norsk sort som kom fram på husmannsplassen Haugen under gården Skinnes i Krødsherad i begynnelsen av 1850-tallet, og fikk navnet sitt etter mannen som bodde på plassen da han ble kalt “Haugmannen”.
Sorten var vanskelig å selge, så den ble senere omdøpt til “Edengross” før den gikk tilbake til det opprinnelige navnet etter at sorten hadde vist seg dyrkningsverdig og var blitt spredd – hovedsakelig på Østlandet og særlig i Hedmark og Buskerud.

«Haugmann er en norsk sort som vi har stor tro på. Haugmann PetNat har gjennomgått en lang maserasjon av pulpen før pressing. Haugmann er det beste eplet og det eneste eplet som har egenskapen å gi meg vondt i magen dagen etterpå fordi jeg ikke klarer å slutte å spise! Men sorten har også noen utfordringer som gjør den krevende å bruke, og timing er viktig.» -Eivind

Siderene du finner på polet nå:

Bilde av produktet Feiring Sider Haugmann PetNatFeiring Sider Haugmann PetNat
Eple (Haugmann), 6.5% alkohol, under 3 gram sukker per liter. (Villgjæret og ufiltrert.) 2023
Eple, sitrus og florale toner på nesen. Den er syrefrisk på smak, tørr og god, fint strukturert i en utgang med et lett funky hint. Klassisk og god. 88p
Bilde av produktet Feiring Sider Høst PetNat

Feiring Sider Høst PetNat
Eple (blend av eplesorter inkludert noen frøepler med bitter saft), 6.5% alkohol, under 3 gram sukker per liter. (Villgjæret og ufiltrert.) 2023
Innbydende nese med fint eplepreg, sitrus og florale hint. Den er tørr og syrefrisk på smak, sitter godt med fint skum, lang og lett strukturert utgang. En frisk, tørr og strukturert sider. 89p

Feiring Sider Sävstaholm PetNat 2023
Eple (Sävstaholm), 6.5% alkohol, 3 gram sukker per liter. (Villgjæret og ufiltrert, ren natursider.) 2023
Røde epler, fruktig, lett rustikk nese, sitrus og blomster. Den er tørr og syrefrisk på smak, god og rustikk smak av eple, fin utgang. Meget godt kjøp! 89p

Malus domestica ‘Rød Sävstaholm’ er en svensk sort, som har fått navnet sitt etter godset Sävstadholm i västra Södermanland, anses å ha kommet fra en frøplante på godset i begynnelsen av 1830-tallen. Den ble senere gjort kjent i 1851, og mortreet ble fredet i 1921 og finnes fremdeles. Sorten kom til Norge i 1860 og fikk stor utbredning og ble en av de mest dyrkede sortene.

Legg igjen en kommentar