Denne uken ser vi på James May sine gin, i følge nettsiden «premium gin lagd av to menn i et kaldt skur i Wiltshire».

«Enhver rimelig innbilsk TV-programleder eller Hollywood-skuespiller vil etter hvert prøve seg på å lage gin. Det er litt av en luksusdrink, og enklere enn whisky (som ikke trenger å ligge i ti år) og mer interessant enn vodka (som ikke har noen smak og er meningsløs).

Jeg var innbilsk nok til å prøve det. Men til mitt forsvar må jeg si at ginen min virkelig er min, og ikke en kynisk merkevareøvelse. Jeg kom på ideen om å blande smaken av pastinakk (fordi den minner meg om England og fuktigheten der) med asiatiske krydder (fordi de tilfører spenning).

Jeg slo meg sammen med Hugh Anderson fra Downton Distillery, som snart gjorde det klart hvor utfordrende det ville være å lage en gin, en prosess der kunnskap om mikrobiologi kombineres med rent kunstnerskap og til og med flaks. Det finnes så mange kombinasjoner av ingredienser som kan brukes i gin, og proporsjonene mellom dem, at det er uendelig.

En lovende oppskrift kan ødelegges bare ved å overdrive litt med én botanisk ingrediens, slik at ginen for eksempel blir for sitronaktig eller ikke enebæraktig nok. Vi opplevde mange slike tilbakeslag på vår lange og gin-glade reise. Til slutt endte vi opp med en gin med det utvetydige navnet Asian Parsnip Gin, som hyller både hjemlandet mitt og de gledene jeg har hatt gjennom mange tiår med utenlandsreiser på andres bekostning.

Opprinnelig hadde jeg tenkt å lage nok til å selge på min halve pub, Royal Oak, i Swallowcliffe. Men Hugh foreslo en produksjon på 1000 liter, det vil si rundt 1420 flasker. Det er mye for en landsbypub, så vi la den også ut for salg på nettet som et signert og nummerert begrenset opplag.

Utrolig nok ble den utsolgt i løpet av noen få dager, i stedet for de årene jeg hadde forventet. Ingenting av det kom til puben. Eksperimentet vårt, som var ment som en morsom greie og som skulle bli gjenstand for en kortfilm, har siden utviklet seg til et gindrevet monster.

Som de fleste ting som involverer gin, har det hele gått litt over styr.»

-James May, 2023

Hugh Anderson er ginsmakenes Willy Wonka. Hans «nano-destilleri» ligger i Downton, Wiltshire, omtrent en halvtime fra James’ pub. Det er praktisk, noe som nesten kompenserer for den offisielle statusen som den kaldeste bygningen i England.
Hugh har samarbeidet med James om å lage alle oppskriftene så langt. Det har visstnok innebåret en god del ståing i tykke frakker og «testing av prøver».

Det finnes ikke noe slikt som en «asiatisk pastinakk». Pastinakk vokser ikke i Asia, og er ukjent i den regionens kulinariske kanon. Denne ginen kombinerer i stedet den hjemlige smaken av den mest engelske av rotgrønnsaker med magestimulansen fra krydder fra India. Den er både behagelig og spennende, og er offisielt anerkjent som en viktig del av den britiske multikulturalismen.
-Konsentrert aroma med einebær, urter, krydder, eksotiske toner, kardemomme og koriander, innbydende! Den følger nesen med et eksotisk krydderpreg, rund og fyldig på smak, lang utgang. Veldig kul med nøytral tonic! En vellykket gin! 90p

Ingefær: Selv om ingefær brukes i tradisjonell medisin og som kosttilskudd, finnes det ingen gode bevis for at inntak av ingefær eller ekstrakter av ingefær har noen gunstig effekt på menneskers helse. Men i tilfelle det gjør det, er det i ginen.

Den er som den vanlige gin`en bare enda mer konsentrert, flott! 90p

Vann: Asian Parsnip gin fortynnes til 40 % ABV (eller 57 % for Navy Strength) ved å tilsette vann. Fordi vi setter pris på arbeidet til 1800-tallets sivilingeniører, bruker vi vann fra springen, og ikke håndtrukket vann fra Highland Spring eller Wiltshire krittbekk, fordi det ikke ville vært like godt.