Redaktøren var i Collio på pressetur i sommer, og tok en kjapp tur over grensen til Slovenia for å besøke Kmetija Stekar da sjansen bydde seg!

Vinhuset drives av Tamara og Janko Stekar, og det er Janko selv som henter undertegnede en meget regnfull dag i juli. Kvelden før hadde flyet fra Frankfurt hatt enorme problemer med å lande i Trieste, den nærmeste flyplassen, flere forsøk ble gjort både der, Venezia og Bologna, før det til slutt lykkes i Trieste. Det sier litt om de enorme naturkreftene som rev og slet på den sørlige delen av alpene, og man kunne lett se skadene i vinmarkene og naturen generelt de neste dagene. Fra Borgo Gradis`ciutta, den nydelige ombygde borggården med 9 rom og noen leiligheter Redaktøren bor på i Gorizia på den italienske siden, tar det ca. et kvarter å kjøre til Kmetija Stekar. Det er kun ca. 7 km å kjøre (dog noe dårlige veier).
Tekst og bilder: Mona Haugen-Kind

Både Tamara og Janko er født i det som var Jugoslavia, på den tiden var det lov å ha 10ha mark med frukt, druer osv. Resten tok staten i vanlig kommunistisk stil. Jankos familie hadde alltid de hektarene som var lov og dette er fortsatt eiendommene som utgjør vingården i dag. Emil, faren, begynte å selge druer til kooperativet på 60-70-tallet, på samme tid kom også den kjemiske trenden…
Emil ga halve eiendommen til Janko da det var på tide for han å begynne i familiebedriften, hvor han produserte sin første vin i 1992, mens Tamara kom til gården i 1997.
Janko på sin side husket hvordan bestefaren lagde vin, han er formelt utdannet ønolog, men har måttet jobbe mye med å «glemme» hva han har lært for å gjøre det på «gamlemåten». Han hadde nemlig andre ideer når det kom til vinproduksjon enn sin far.
Tamara forteller at årene 2009-2010 var tøffe, men at de lærte mye. Dette var tiden de ble sertifisert biodynamisk samt åpnet B&B for å støtte vinproduksjonen finansielt. I tillegg var foreldrene til Janko i mot det, da de ikke skjønte poenget med mindre utbytte i vinmarkene og mindre produksjon.
Noe av det som ga mest var samholdet de oppdaget i naturvinmiljøet, spesielt rundt VinNatur (en italiensk vinmesse og samfunn for naturvin red. Anm.). Her fikk de støtte og hjelp blant mange andre som også hadde begynt med naturvin. «Men vi lærte også å holde på vårt og ikke inngå kompromisser vi ikke ville» -Tamara

«Vi er en slags «fushion» her i Slovenia, vi har druer fra de tyske landene, Ungarn, Italia… Vi har dessverre for strenge regler i EU, vi kan ikke lage det vi vil! Jeg kan for eksempel ikke lage Riesling!» -Janko

Vinhuset ligger i Goriziaåsene, kalt Brda på slovensk, i en liten landsby ved navn Kojsko. På veien mot vinhuset forteller Janko om galskapen når det kommer til grensen mellom Italia og Slovenia, det er sikksakk og null struktur, de har til og med en kirkegård som er delt i to…
Det er bratt og vinmarkene ligger terrassert rundt Kmetija Stekar, oppdelt i små plotter for hver druevaritet, i tillegg til et par blandede vinmarker. Det sier seg selv at det er mye arbeid å produsere vin slik, både med tanke på bratthengene og håndarbeidet.
Men utsikten er det ikke noe å si på, hvis været spiller på lag kan du se de snødekte alpene i bakgrunnen, og havet i forgrunnen.
Det er også enormt med frukttrær i området, alt fra sharonfrukt til pære, kirsebær og fersken, dette er en gammel tradisjon og noe Janko tar med seg videre. Området er perfekt til både drue- og fruktproduksjon når det kommer til middelhavsmiljøet med innslag fra havet og vinden.
Vinhuset har 5 hektar vinmark, samt 1.5 hektar innleid fra Jankos onkler. Vinmarker han håper på å få kjøpe etter hvert, da søskenbarnene hans ikke er spesielt interessert i å drive videre.

Jordsmonnet i Brda, kjent som opoka, består av tykke lag av mergel, sandstein og kalkstein, ganske porøse saker, noe som gjør det ideelt for vindyrking.

Vi rusler nedover en regnvåt vinmark når Jano utbryter «faen», en stokk og en halv vinrank har falt ned av stormen. Han banner litt mens han frigjør de knuste vinrankene, men det tar ikke lang tid før den engasjerte vinmakeren begynner å snakke om at livet tross alt er uforutsigbart. Ting skjer!
«Follow the nature, la den være gud – ikke lek gud selv!» -Janko
I dag har de fortsatt B&B`en, de server ikke lunsj mer og har heller ikke vinsmakinger. Janko sier det rett ut: vi har ikke tid, vi gjorde det en periode, men å drive med gjestfrihet handler om å møte folk med energi og engasjement. Det har vi ikke etter en lang dag med vinproduksjon dessverre.

Men gjestehuset og den «friske» vinlinjen deres er det som finansierer de mer komplekse vinene deres, vinene de legger noen år i kjelleren før konsumentene får de!
Han forteller at han repeterer vinene han lager, men kopierer de ikke. Vinene er litt forskjellige hvert år; ganske like – slik som barn, men også litt forskjellige med ulike kvaliteter.
Når det kommer til arbeid i vinmarkene «ser han det an», de følger ikke månefasene eller gjør ting som green harvest, da det er plantene som bestemmer… Ikke mennesker eller kalendere. Dette er grunnen til at de ikke har «biodynamisk» eller «naturvin» på flasken heller, «det gidder jeg ikke!» sier Janko. Folk får drikke vinen vår hvis de liker den sier han leende.
«Vi har heller ikke ikke ønolog, som vi sier: hvorfor ha en lege hvis du ikke er syk?» sier Janko leende, «ønologer hater oss!»
Ekteparet lager i tillegg sine egne kjøttprodukter, de kjøper økologisk gris fra en nabo og lager skinke, og redaktøren får smake – de er meget gode! De har også tre barn som har vært involvert i vinhuset siden de ble født, men det er fortsatt usikkerhet rundt om noen av de kommer til å ta over dette flotte vinhuset.

Vi smaker disse vinene:

Izi 2022: Gule epler, moden sitrus, florale toner, urter, jordsmonn. Lett rustikk preg, fruktig og god på smak, syrefriske frukter, lang og tørr ettersmak. 88p

Belo 2022: Kompleks, gule frukter, akasiablomster, epler, sitrus, jordsmonn, krydder. Den er kompleks og rund på smak, ung, fin fylde, tørr og lang utgang som sitter godt. En meget interessant vin som trenger litt tid. 89p

Merlot 2022: Ung og fruktig aroma, skogsbær, urter, krydder. Den er strukturert, fruktig, ung, lett naturvinspreg, tørr og lang ettersmak med fine tanniner. 87p

Malvazija 2021: Aromatisk og krydret på nesen, gule frukter, sitrus, florale toner, mineraler, hint av røyk, appelsinskall. Den er konsentrert på smak, god syre, tørr og god, lang ettersmak som følger nesen. 86p

Indi 2017: Appelsinskall, sitrus, urter, jordsmonn, florale toner, hvit steinfrukt, Den er konsentrert, god syre, lang og tørr ettersmak med fine tanniner. En strukturert, syrefrisk og god vin. 88p

Pinot Draga 2018: Utviklet aroma, aromatisk, røde bær og frukter, teblader, krydder, florale toner, interessant. Den er kompleks og konsentrert på smak, god syre, lang og tørr ettersmak. En meget interessant og spennende vin! 91p

«All intervensjon er intervensjon – vi vil ha mindre intervensjon!» -Janko

Jankot 2021: Interessant nese, kompleks aroma, sitron, appelsinskall, hint av honning, moden aprikos og blomster, krydder og pepper. Den er kompleks og strukturert på smak, fruktig med fersken og aprikos, god syre, fyldig, lang ettersmak. Smakfull og konsentrert vin. 90p

Brajda 2011: Kompleks og innbydende aroma, mørke bær, skogsbær, solbær, krydder, fat, smør. Den er fruktig og god syre, tørr og lang ettersmak. En flott utviklet og god Bordeauxblend! 90p

005 2005: Oksidert og innbydende nese, flor, moden sitrus, saltaktige mineraler. Fruktig og meget deilig og smak, fyldig, rund, lang ettersmak! Kompleks og nydelig vin! 96p