Hver fredag lager vi helgestemning med fakta! Morsomme fakta, lærerike fakta, interessante fakta du kan underholde med på lunsjen på jobb. I dag: Bourbon.

1. Det finnes flere historier om hvordan den ble oppfunnet.
   Den ene historien gir æren til Elijah Craig, en baptistprest som åpnet et destilleri i 1789. Craig skal ha vært den første som tok maiswhisky (også kalt hjemmebrent) og la den på et forkullet eikefat, noe som ga den den karakteristiske fargen og smaken som bourbon er kjent for. (Han forkullet et tidligere fiskefat for å bli kvitt lukten).

Det er Jacob Spears, en innovativ bonde og destillatør som flyttet til Bourbon County i Kentucky på 1780-tallet, som har æren for å ha funnet på navnet bourbon. Han fraktet tønner med whisky, merket som bourbon, nedover Mississippi-elven til New Orleans.

2. President George Washington ga uforvarende whiskyen en dytt i riktig retning.
   I 1791 innførte den fortsatt unge amerikanske regjeringen en whiskyskatt for å nedbetale gjelden sin. Bøndene i det vestlige Pennsylvania, som drev små brennerier for å spe på inntekten, gjorde opprør mot skatten, ofte med vold. I 1794 måtte Washington gripe inn og lede en hær av tropper for å slå ned opprøret. Bøndene flyktet til grønnere beitemarker, for eksempel Kentucky, der det sjelden var noen som håndhevet skatten. Whiskeyskatten ble til slutt opphevet i 1802, mens Kentuckys rolle som destillasjonssentrum vokste, noe som la grunnlaget for fremveksten av bourbon.
   –
3. Rom hjalp bourbonsaken.
   Etter at Whiskey Tax ble opphevet, innførte Kongressen toll på rom og melasse, den viktigste ingrediensen i romfremstillingen. Folk gikk over til whisky fordi den var billigere, særlig Kentucky-whisky.
   –
4. Bourbon startet som hjemmebrent.
   Whiskey er kjent for sin myke ravfarge, men i utgangspunktet er den faktisk klar. Destillatørene kaller denne spriten for «white whiskey» eller «white dog» før den legges på fat, og denne (ekstremt) høyproffe væsken er lovlig hjemmebrent. I fatet påvirker det karamelliserte sukkeret i treet smaken og fargen (husk: ingen tilsetningsstoffer), og gjør den til den rike gyllenfargen vi alle kjenner og elsker.
   –
5. Bourbon har ingen krav til lagring.
   Standardene sier at bourbon må lagres på forkullede eikefat – men de sier ikke hvor lenge.

Det ideelle vinduet anses å være fem til 12 år. Men produkter som er lagret i så lite som tre måneder, kan selges som bourbon. Unntaket er straight bourbon, som må lagres i minst to år. Og bourbon som er mindre enn fire år gammel, må ha en aldersangivelse på etiketten.

6. All bourbon er whisky, men ikke all whisky er bourbon.
   Whisky er paraplykategorien, mens bourbon er en underkategori som må følge et spesifikt sett med regler for hvordan den lages for å kunne kalles bourbon.

Den må lages i USA, bestå av minst 51 prosent mais og lagres i nye, forkullede eikebeholdere. Whisky som ikke er bourbon, kan lages av andre kornsorter som bygg, rug og til og med ris.

7. Bourbon finnes ikke bare i Kentucky.
   Selv om ordene «Kentucky» og «bourbon» går hånd i hånd, kan bourbon ifølge loven lages hvor som helst i USA. Det finnes i dag tusenvis av destillerier over hele landet, med minst én bourbonprodusent i hver delstat.

Men det er bare Bluegrass State som har det ideelle været og de ideelle råvarene – deriblant det særegne kalksteinsfiltrerte vannet og en god tilgang på mais – som gjør Kentucky bourbon til det ypperlige produktet det er. Det er ikke rart at mer enn 90 prosent av all bourbon produseres i Kentucky.

8. Det er Amerikas opprinnelige brennevin.
   I 1964 vedtok Kongressen å utnevne bourbon til Amerikas opprinnelige brennevin. Denne kongressbeslutningen innebar at bourbon bare kunne produseres i USA – og dermed ble amerikanske destillatører beskyttet mot utenlandsk konkurranse. Sidegevinsten var at det ga bourbon et legitimitetsstempel. Det beste er kanskje at kontoristen som ble satt til å håndtere loven, het August Bourbon.