…bokstavelig talt, da mye av materialet til agavebrennevin faktisk stekes. Undertegnede var i september 2025 i Mexico for første gang med Spirits Selection by CMB, en internasjonal konkurranse for brennevin. Les mer om det her. (Resultatene fra årets konkurranse finner du her)
I Mexico ble jeg bitt av basillen, eller stukket av pencaen om du vil.
Jeg har fått forståelse for hvorfor Aztekerne knyttet agave til sin religion, for det er nærmest et spirituelt drag over det hele! Jeg har møtt gudinnen Mayahuel!

Mytologi
Mayahuel er en aztekisk gudinne assosiert med maguey-planten (agave), fruktbarhet, og pulque, en tradisjonell fermentert drikk. Som en fruktbarhetsgudinne ble hun ofte omtalt som «kvinnen med fire hundre bryster,» en referanse til maguey-plantens mange skudd og den melkeaktige saften som kan utvinnes fra den. I en sentral myte blir hun kidnappet av sin bestemor, stjerne-demonen Tzitzímitl, men blir reddet av guddommen Quetzalcoatl. Etter hennes død ble hennes levninger begravd, og fra dem vokste den første maguey-planten. Patecatl var guden for helbredelse, fruktbarhet og pulque. De to er ofte avbildet som et par som sammen er foreldre til de firehundre gudene for rusen, kjent som Centzon Tōtōchtin.
I mexikansk mytologi er Centzon Tōtōchtin «fire hundre kaniner», en gruppe guddommelige kaniner som møtes til hyppige drikkegilder.
Dette har ført til at man frem til i dag tror på den gamle myten om at de som inntar agave-brennevin, blir kontrollert av en av de 400 kaninene, men ingen vet hvilken kanin man vil få med hver drikk. Hver kanin har en forskjellig personlighet og måte å få deg til å tenke og handle på.
Hvilken kanin blir du?

Fun fact: Mezcalmerket 400 Conejos, ble markedsført med denne kanin-myten i en kampanje av eieren Jose Cuervo, og vokste mer enn noe annet mezcalmerke i 2022-2023 og ble Mexicos mest solgte Mezcal. Folk liker en god historie. 

Vinmonopolet
Totalsalget av Tequila og Mezcal var i 2025 var 69.358 liter, en liten økning fra 2024 på 1088 liter og 1,6 prosent. På toppen finner vi Sierra Tequila Silver, som solgte nesten dobbelt så mye som andreplassen La Chica Tequila Blanco.
Den meste solgte Mezcalen er Del Maguey Vida de Muertos Mezcal Artesa.
På spørsmål om hvordan VP ser trenden med Agavebrennevin svarer Varefaglig Rådgiver Trond Erling Pettersen følgende:
«Salget for disse varegruppene øker i horeca (hotell, restaurant og catering red. anm.), men vi ser ikke helt den samme interessen i våre butikker. På tross av flere lanseringer i basisutvalget overlever ingen nye produkter enn så lenge.
Generelt er det en betydelig økning i Europa, men her i Norge er konsumenten litt tregere på å ta til seg nye brennevinstrender, ref. gintrenden der vi var fem år etter Storbritannia.
Raicilla er et veldig smalt produkt som er enda vanskeligere å selge enn mezcal. Vi har tidligere lansert dette i SU (spesialutvalget), og vi brukte ca tre år på å få solgt ut et lite parti. Vi har prøvd å få tak i mer til SU, men enn så lenge har ikke importører ønsket å tilby.
Med såpass lav interesse er det ikke aktuelt å lansere dette i basis. Da blir det evt. opp til importørene å lansere produktene for bestilling i BU eller TU.»

Agavebrennevin
(Du finner lenker til alle anmeldelser av Agavebrennevin nederst i artikkelen)

Agave ble først beskrevet i boken Species Plantarum, skrevet av svensken og botanisten Carl Linnaeus i 1753. Men har selvfølgelig blitt brukt av mennesker i mange tusen år før det (ref. mytologien over).
Definisjon: en agave er en planteslekt med over 200 arter i aspargesfamilien, kjent for sine kjøttfulle, spisse blader i en rosett og opprinnelse i tørre områder i Mexico og USA; planten gir råstoff til brennevin og søtningsmiddel (agavesirup), og noen arter brukes som prydplanter.
Navnet betyr «fremragende» eller «storslått», og store arter kalles ofte «century plants» fordi de blomstrer sjeldent, før de dør.
De Mexikanske stammene, pre-Colombus, brukte Agave til alt fra næring, vann og fiber til produksjon av klær, sko, papir, bygningsmaterialer og dyremat, så viktig var agave som nevnt at den ble sett på som hellig.
Planten, også kalt maguey, var sentral når det kom til religiøse ritualer og ofringer: man lagde pulque – en alkoholholdig drikk lagd på fermentert agavejuice (aguamiel). Som med mange lignende drikker verden over ga dette både mot, og en vei å kommunisere med gudene på.
Så kom Colombus og spanjolene, og også destilleringskunsten…
I det 16. århundre begynte de første spanske nybyggerne å bruke europeiske destillasjonsteknikker på brennevinet, og forvandlet dermed nektaren som tradisjonelt var kjent som mezcal. Denne prosessen førte til opprinnelsen av agavebrennvin.
Under kolonitiden forbød den spanske regjeringen produksjonen av denne sterke drikken til fordel for import av spanske drikkevarer i form av brandy og vin. Produksjonen fortsatte imidlertid i det skjulte inntil den ble godkjent i det 17. århundre.
I tillegg bidro skattene som ble innkrevd fra brennevin til utviklingen av delstaten Jalisco.
Ifølge historiske dokumenter var den første registrerte eksporten i 1873 til USA og ble ledet av José Antonio de Cuervo, grunnleggeren av Tequila José Cuervo.
Tequila begynte å bli populær på verdensutstillingen i Chicago i 1893. Fra det øyeblikket begynte den å bli kommersialisert i USA, og på 1970-tallet hadde forbruket spredt seg over hele landet.
Grunnen til at det var nettopp blå agave som ble den som ble mest brukt / til Tequila er at det er denne varianten som modnet raskest, samt kunne klone seg selv! Ikke minst, jo mer stresset og dehydret planten ble jo mer sukker samlet den.
Den er oppkalt etter en fransk fysiker i 1902 (Agave Tequilana Weber).

Visste du at?
Modenhet er viktig for agaveplanten, stivelsen som kommer med modning har mye smakskomponenter som gir kompleksitet til produktet. Planter som plantes likt utvikler seg nødvendigvis ikke like fort.
Håndverksdestillerier velger derfor ut planter etter modenhet, mens mer kommersielle store firma høster hele felt uavhengig av modning.
Quioten (staven) kommer opp fra planten og blomstrer når den er moden, men den må tas rett før den blomstrer, da blomsten stjeler energi (sukker og smak) fra pinaen (hjertet som ligner på en ananas). Uten blomsten fortsetter planten å modne og konsentrerer sukkeret i hjertet.
Det er viktig for produsentene å enten kontrollere modningen av plantene selv eller å kjøpe av dyrkere de kan stole på, det har gjennom historien vært et stort problem at dyrkere selger agave tidlig for profitt, men også av desperasjon, det har vært mye fattigdom blant bøndene i Mexico.
Prisene på agave går også veldig opp og ned i sykluser, slik at det er vanskelig å ha et stabilt nettverk av dyrkere.

Tequila
Navnet «Tequila» har vært beskyttet av den meksikanske regjeringen siden 1974, og bruken av det er begrenset til produkter destillert fra agave dyrket i visse regioner i Mexico.
Disse regionene ligger i delstatene Jalisco, Michoacán, Nayarit og Guanajuato, samt deler av delstaten Tamaulipas.
Landområdene i Tamaulipas ble lagt til senere da behovet for å dyrke blå agave økte, og disse landområdene og agaven som dyrkes på dem ble sertifisert av den meksikanske regjeringen for kvalitet.
Begrepet er også begrenset til femten produksjonsanlegg, inkludert Tequila Sauza, Tequila Orendaín og Jorge Salles Cuervo.
Tequila produksjon er en syvtrinns prosess som starter med høsting av agave, etterfulgt av baking av agavehjertet (piña) for å frigjøre sukker, knusing for å utvinne saft, fermentering, destillasjon (vanligvis to ganger), og til slutt lagring i eikefat for visse typer, glass og andre kontainere for andre, mens noen tappes direkte.
Det er to typer Tequila: Premium og mixto. Den ene typen består av 100 % blå agave, og den andre består av 51 % blå agave. Den reneste typen tequila man får er produsert av 100 % blå agave.
Tequila som ikke består av 100 % blå agave, må bestå av 51 % blå agave, og kalles for mixto. Mixto består av i tillegg til blå agave, også av vanlig rørsukker eller fra mais, og den benyttes som navnet tilsier, i drinker.
Premium Tequila, som består av 100 % blå agave, drikkes som oftest rent eller sammen med lime og salt.
Tequila deles normalt inn i 3 hovedkategorier:

• blanco (hvit) – tequila som ikke er lagret.
• reposado (rolig eller uthvilt) – tequila som er lagret minimum 2 måneder på eikefat.
• añejo (moden) – tequila som er lagret minimum 1 år på eikefat.

Reposado har en gyllen farge og añejo kan være en god del mørkere.
I tillegg til de 3 hovedkategoriene blir det i enkelte tilfeller også benyttet 2 ekstra kategorier:

• joven («ung») eller oro («gull») Ulagret «blanco» tequila som er blandet med reposado eller añejo tequila, ofte fremstilt med en karamellfarge.
• extra añejo («ekstra moden») – lagret i minimum 3 år på eikefat.

For å unngå forvirring: Tequila er en type Mezcal lagd på blå agave. All Tequila er derfor Mezcal, men all Mezcal er ikke Tequila. 

Mezcal
Mezcal eller mescal er et samlenavn på meksikansk destillert brennevin fra agaveplanten og som har sin opprinnelse fra delstaten Oaxaca eller omliggende stater.
Ordet mezcal kommer fra nahuatl mexcalli «kokt magueyløv» (fra metl «maguey» og ixcalli «kokt»). Rundt 40 arter av agave benyttes i produksjon av mezcal, under betegnelsen maguey.
Agave angustifola (maguey espadin) er mest benyttet, andre eksempler er tobalá, tobaziche, arroqueno, madrecuixe, jabalí, tepextate og barril.
En ensamble er en blanding av to eller flere magueyes. Som regel komponeres blandingen før destillering, men flere ferdige destillat kan også settes sammen.
En pechuga er en mezcal hvor et kylling- eller kalkunbryst er hengt over førstegangsdestillatet sammen med frukt og krydder, før siste destillasjon.
Mezcal produseres ved at agavestammen uten blad males og kokes for så å gjære til en mos som destilleres og lagres en kort tid, tradisjonelt i leirkrus som kan være brente.
Smaken varierer etter metoden som er brukt ved kokingen. Vedfyrte jordgroper benyttes tradisjonelt og gir en tydelig røyksmak på sluttproduktet.
Flaskene er som oftest merket med hvilken variant av agave som er brukt, enten på etikett eller i varebeskrivelsen. Den vanligste er espadín , andre eksempler er tobalá og tepeztate.
Til forskjell fra tequila er det ingen restriksjon på hvilken agave som kan benyttes. Mezcal som ikke er fatlagret kan være merket som joven, mens betegnelsene reposado og añejo indikerer henholdsvis to til tolv og over tolv måneders fatlagring.

Redaktøren smakte faktisk en Pechuga på fjorårets reise til Mexico:
Finca 18 Pechuga er en veldig limited edition som lages kun en gang i året: Årets batch var blant annet lagd med et prosciutto wrappet andebryst, pepper, hvitløk, seaweed, ancho chili, macadamia nøtter, plantains, kanelstenger, sopp og kakaonibs…
(Tidligere batcher fra andre har inneholdt alt fra kengurukjøtt til hummer.)
-Kompleks og innbydende nese, sitrus, urter, pepper, fruktige toner, agave, mineraler og krydder. På smak er den også kompleks, krydret, fyldig med en artig fedme, lang og lett smørpreget utgang. Et brennevin uten sidestykke!

Fun fact: En myte er at tradisjonell metode for å kontrollere alkoholgehalten har vært å legge agavelarver (som regel hipopta agavis) i drikken. (Deres oppgave skulle vært å vise at spriten holder tilstrekkelig styrke, for dersom spriten er for svak skulle larven ha blitt oppløst.)
Men dette er en etterkonstruksjon av noe som egentlig ganske snart ble et markedsføringsgrep. Å legge en eller flere larver i flasken er blitt et kjennetegn for en del produsenter. Andre erstatter larven med en skorpion.

En tahona er en steinmølle med en møllestein lagd av vulkansk tezontle-stein som skal knuse stekte agavehjerter. Den dras av hest eller esel, i mer moderne tider: mekanisk.

Raicilla
Raicilla ([raj.ˈsi.ʝa]], «liten rot») er et destillert brennevin som har sitt opphav i den sørvestlige delen av den meksikanske delstaten Jalisco.
I likhet med tequila og mezcal er den et produkt av agaveplanten.
Raicilla er en tradisjonell drikk med rundt 300 års historie og en beskyttet opprinnelsesbetegnelse. Aromaen og smaken kommer fra agavearten og preges av jord, topografi, klima, vann, produsent (maestro raicillero), gjær og andre faktorer.
Brennevinet er fargeløs når den modnes i glass, og gulaktig når den modnes i tre.
Produktet destilleres i enkle destillasjonsapparater fra en gjæret mos laget av den sentrale stammen av agaveplanten. Moset kokes sakte, og dampen kondenseres på en kobberkjegle, som tradisjonelt avkjøles med kildevann.
For å lage en liter Raicilla trengs det 10 kg agave. Mange forskjellige agavearter brukes til å produsere Raicilla, blant annet Agave angustifolia (chico aguiar eller «gul»), Agave maximiliana, Agave inaequidens og Agave rhodacantha.
Den har vanligvis en alkoholprosent på over 100 før vann tilsettes for å kontrollere alkoholprosenten. Raicilla kan klassifiseres i forskjellige typer basert på modningsprosessen og regionale varianter: Disse inkluderer Young eller Joven Raicilla, som er klar og det umiddelbare resultatet etter destillasjon; Aged eller Matured in Glass; Reposado, modnet i trebeholdere; Añejo, modnet i trefat i over tolv måneder; og Abocado, tilsatt ingredienser som urter, frukt og blomster.
I tillegg finnes det dobbeltdestillert Raicilla, som er eksklusiv for håndverksmessige eller tradisjonelle prosesser. Raicilla-typene etter region er Raicilla de la Costa og Raicilla de la Sierra, hver med forskjellige smaksprofiler på grunn av agavesortene og terroir.
Kystnær Raicilla: Denne typen, som produseres nær kysten (som Cabo Corrientes), er sterkt preget av filippinsk teknologi, i kontrast til raicillas fra fjellene (sierra). Filippinske innvandrere brakte kunnskap om destillering av kokosnøttbrandy og destillasjonsapparater til Mexicos kyst på 1600-tallet.
Et «Filipino-Arabe»-destillasjonsapparat er  et spesifikk hybrid alembic-design med en uthulet trestamme og kobberkomponenter, som gjenspeiler denne arven, brukes i noen tradisjonelle produksjonsmetoder.

Eksempel på smaksnotat av Raicilla:

-Pencudo de la Costa Raicilla: Fruktig og krydret aroma med agave og gjær, lett fermentert preg, krydder. Den er fruktig, syrefrisk, krydret og lang utgang. Raffinert og nyansert Raicilla.

-La Venenosa Raicilla (Costa): Artig nese med fint røykpreg, koriander, sitrus, nordlige toner, hint av gummi og moden tropisk frukt, stekt agave. Den er smakfull, kompleks, lett funky, krydret og lang utgang. God og vellagd Raicilla.

De ulike Tequila, Mezcal og Raicillarutene i Jalisco finner du her!

Bacanora
Dette er et tradisjonell meksikansk brennevin laget av Agave angustifolia (også kjent som Agave Pacifica) som kun produserer i delstaten Sonora, Mexico, med sin egen unike Denominación de Origen (DO) som beskytter den, i motsetning til tequila og mezcal, selv om den ofte kalles mezcal.
Den var faktisk forbudt i 77 år frem til 1992, før den fikk sin DO i 2000.
Den har en rik historie med forbud og legalisering, men er i dag en anerkjent, håndverksmessig spiritus kjennetegnet av en jordnær, søtlig og røykfylt smak med et hint av pepper, produsert ved tradisjonell risting av agaven, fermentering og dobbel destillasjon.
Produksjonen er tradisjonell: agavehjertene ristes i jordovner, deretter knuses de, fermenteres og dobbeltdestilleres.

Eksempel på smaksnotat:
Bacatt Bacanora:
-Den har en spennende nese med urter, høy, gress, agave, lette frukttoner, røyk, sjø. Den er smakfull og tørr, jordlig smak, varm og lang utgang med pepper. Et godt, rundt og fyldig brennevin.

Sotol
Sotol er et tradisjonell meksikansk brennevin laget av planten Dasylirion, kjent som «ørkenskje» (desert spoon), som vokser i Chihuahua-ørkenen i Nord-Mexico.
I motsetning til tequila og mezcal som lages av agave, er sotol destillert fra hjertet av denne viltvoksende buskaktige planten i aspargesfamilien, plantene må «jaktes» på, i likhet med multer, da den ikke kan dyrkes.
Den ble tidligere regnet som agavebrennevin, men selvfølgelig fortsatt meksikansk brennevin.
Den dateres over 800 år tilbake hos de innfødte Tarahumara-folkene i Mexico, og har per i dag beskyttet opprinnelse i Mexico (Chihuahua, Coahuila, Durango) og produseres også i Texas og New Mexico.
Produksjon: Plantens hjerte (piñas) ristes i jordgropsovn, ofte med ved som gir røyksmak (f.eks. eik, mesquite). Den ristede massen males, og saften fermenteres i trekar. Den fermenterte væsken destilleres, ofte i kobber- eller stålpot stills.
Kan tappes blank (unaged) eller lagres kort som Reposado eller Añejo.
Som du ser på bildet under ligner planten ganske mye på agave.

Eksempel på smaksnotat:

Sotol La Higuera:
-Mild aroma, urter, minner om agave, jordlige toner, chili, hint av røyk. Den er overraskende mild på smak, lett krydret, fyldig, lang og varm utgang. Definitivt et utrolig spennende og godt brennevin!

Cristalino
Dette er lagrede brennevinstyper som har blitt filtrert for å fjerne fargen som fatet har gitt under modningsprosessen, slik at drikken blir «krystallklar», som en blanco. Ofte brukt i Mexico, som er grunnen til at kategorien nevnes.
De fleste produsenter tilsetter aktivt kullstøv til det lagrede brennevinet, og bruker deretter cellulosefiltre (papir) for å fjerne støvet (sammen med fargen).
Men det er også mulig å fjerne fargen ved å destillere produktet på nytt. Få bruker imidlertid denne metoden, fordi den tar for lang tid, bruker mye energi, krever mye rengjøring av utstyret og gir mindre volum på grunn av fordampning og kutting av hoder/haler (igjen).

Hvis filtrering av et lagret brennevin fjerner fargen, vil det da ikke også fjerne aromaer og smaker?
Bare hvis du ikke gjør det riktig, ifølge mesterbrenner og blender Ana María Romero Mena. Å filtrere bare fargen og beholde de aromatiske egenskapene fra fatet er «en kunst», sier hun.
Hun vet dette av egen erfaring, siden Louis Vuitton Moët Hennessy nylig ansatte henne for å utvikle smaksprofilen til deres nye tequila-serie Volcán de Mi Tierra, som inkluderer en cristalino.
«Det vil avhenge av mengden (karbon) som tilsettes per liter og kontakttiden, slik at du kan fjerne fargen og beholde aromaer som vanilje, karamell, lønn, sjokolade og kokosnøtt, som oppnås gjennom lagring på fat», sier hun. Men hvis det brukes for mye karbon, eller eksponeringstiden er for lang, kan aromaene fjernes.

På sin reise i Mexico smakte Redaktøren den første Mezcal Cristalinoen, den kommer fra Contraluz og ble lansert i 2016.
I de solfylte dalene i Oaxaca høster anerkjente lokale produsenter fra Valles Centrales fullmodne Espadín-agaver.
Disse agavene (100% Espadin agave) kokes i underjordiske steinovner, deretter strimles de og får gjære naturlig i opptil 10 dager. Den gjærede mosten destilleres to ganger i kobberpotter, noe som gir en kraftig, røykfylt mezcal med rik karakter.
Deretter lagres denne brennevinet i amerikanske eikefat i omtrent seks måneder, hvor den tar opp subtile noter av vanilje, honning og sedertre, samtidig som den beholder essensen av kokt agave og lett røyk.
Den modne mezcalen gjennomgår en grundig filtreringsprosess i små partier ved hjelp av aktivt kull. Dette fjerner fargen samtidig som smaken foredles og forbedres, og gjør spriten til en glatt, krystallklar væske – den første Cristalino Mezcal i historien.
Til slutt blir den raffinerte væsken tappet på en vakker flaske inspirert av agaveplantens hjerte – piñaen. Den elegante og strukturerte emballasjen gjenspeiler klarheten og håndverket i innholdet, og fanger balansen mellom tradisjon og innovasjon som kjennetegner Contraluz.
-Innbydende nese med røkt agave, jordlige toner, florale toner, urter, sitrus, hint av vanilje. Den er rund og smakfull, her skinner fatet gjennom med vanilje og en fin smoothness, sitter godt med en lett pepret utgang. Fin karakter, men likevel silkemyk og balansert med et fint røykpreg. 89p
(Tips: den finnes på Systembolaget)

Vi har kun 1 Tequila Cristalino på Vinmonopolet, den har dessverre ikke undertegnede smakt. Men av uante grunner har vi Torres Alta Luz Cristalino på markedet.
Torres Alta Luz er unik fordi den er et druebrennevin laget utelukkende av druer, og er gjennomsiktig: det er den første cristalino-brandyen i historien som er laget i Barcelona.
Den er fremstilt ved hjelp av det tradisjonelle systemet med dobbel destillasjon i destillasjonsapparater og lagret på franske eikefat. Det innovative elementet kommer etter lagringen, når den gjennomgår en mineralfiltrering som bevarer all smak og karakter, samtidig som den karakteristiske fargen fra treet fjernes. Resultatet er en helt krystallklar brandy som har oppnådd en optimal smaksbalanse uten å miste modenheten, takket være erfaringen og utholdenheten til destillatør Matías Llobet og flere års eksperimentering.
«Dette er en helt annen brandy, ikke bare fordi den er krystallklar, men også på grunn av sin aromatiske kraft. Vi har bevart druens primære egenskaper og aromaer svært godt og klart å beholde modningsnotene. Det er en frisk og veldig behagelig brandy», sier Llobet.
Jeg vil også legge til at flasken og designet er helt nydelig.
-Fruktig og floral nese, fint preg av druer, sitrus, aromatisk. Den er rik på smak, syrefrisk, følger nesen med en fin fedme og et lett krydderpreg, halvlang utgang med hint av pepper. En artig og smakfull Brandy! 88p

–
Sammendrag: Alt er Mezcal, men Tequila må bruke blå agave og komme fra sine godkjente områder, Raicilla kan bruke ulik agave, men må komme fra et godkjent område, Bacanora må bruke Agave angustifolia og komme fra DO Sonora, 
–

Jalisco
VisitJalisco

Tequila by
Jalisco har 161 kommuner, Tequila er en av de.
Denne byen, Santiago de Tequila, ble grunnlagt i 1530 av fransiskanermunker, som flyttet mange av lokalbefolkningen hit fra Chiquihuitillo-fjellet (nå kjent som Tequila-vulkanen). Den har et innbyggertall på 44.300 og er i dag et UNESCO World Heritage site og en «Pueblo Mágico» (Magisk By). (Pueblos Mágicos er et program under Mexicos turistdepartement, i samarbeid med andre statlige og kommunale etater, som ble starta i 2001 for å fremme turismen i landsbyer og mindre byer rundt om i landet.)
Navnet kommer fra den sovende vulkanen Volcàn de Tequila på 2920 moh og jordsmonnet her er derfor selvfølgelig vulkansk. 
Et must i Tequila er å besøke den kjente baren La Capilla (kapelletet) Cantina, en av Mexicos mest kjente Cantina, en bar hvor den nå avdøde (2020) Don Javier lagde legende-cocktailen Batanga.
Javier Delgado Corona, kjent som Don Javier, som var eier og bartender på stedet i minst seks tiår: Hans idé om den ideelle baren eller cantinaen var enkel, innbydende og varm: «Smil når noen kommer inn. Hils på dem. Spør dem hvor de vil sitte, og gi dem en kald drink i et rent glass.»
Nesten alltid inneholder de «rene glassene» fra La Capilla en Batanga, en drink skapt av Don Javier på 1950-tallet. «Eller kanskje på 60-tallet, jeg husker ikke så godt», sa han i et intervju før han gikk bort. Alt serveres i et høyt frostet glass med masse is og grovt havsalt på kanten. Resultatet er en nyansert og forfriskende smakskombinasjon av søtt, salt og perfekt syrlig!
Her får vi altså servert tequila, meksikansk cola og fersk lime, servert i et glass med saltrand og rørt med kniv, av en gutt som ser 14 år ut, men insisterer på at han er 18. Så kommer det tilfeldigvis et band ruslende forbi som kommer innom å spiller noen låter meksikansk musikk for oss. Som forventet: legendarisk, akkurat som kreatøren som døde hele 95 år gammel.
Tequila by er for øvrig en utrolig søt by, med kolonialhus og rustikk stemning. Nesten som å være i en cowboyfilm!
Tequila by kommer for øvrig aldri til å bli som den var: markedet vokser 5% i året og flere og flere turister flokker seg hit.
Det er lett å tenke på Tequila og brennevinsproduksjon som en endimensjonal bransje, men det skaper enormt mange arbeidsplasser i alt fra turisme, glassproduksjon, vedlikehold av maskineri og utstyr, sikkerhet og grafisk design.
For ikke å snakke om alle som er hands-on, som jimadorene. Per 2025 er det i følge Agave Safari-boken (se nederst i artikkelen) ingen mekanisk måte å høste agave på, de må høstes for hånd.
I byen finner man også statuene til de fire founding familiene til Tequila: Cuervo, Sauza, Peña og Orendain.

Disse destilleriene finner du i Tequila by:

Cuervo
Jose Cuervo var en av hovedsponsorene til fjorårets Spirits Selection, iom. at konkurransen ble holdt i byen. Vi fikk derfor et utrolig flott besøk på fabrikken med Dona Araceli Ramos, PR-Direktør hos Jose Cuervo i sitt 30. år i år.
Vi besøkte La Rojena (det første destilleriet til Cuervo og det eldste i Mexico (!)), her fikk vi et spennende innblikk i produksjonen. Det var utrolig interessant å se hvordan man skrelte de enorme agaveplantene live, å følge prosessen videre.
Vi fikk se en vaskeekte Maestro mezcaleros (Mezcal) / Jimador (Tequila) kutte stilken fra agavehjertet (kalt quiote), han brukte en coa, en skarp machete, til dette, noe som gjør at sukkeret trekker seg inn i hjertet, før den ble skrelt og etterlater seg hjertet – pina.

José Cuervos historie begynte i 1758 da Don José Antonio de Cuervo fikk tildelt land for å dyrke blå agave, noe som førte til den første kommersielle tequilaproduksjonen med kongelig lisens i 1795.
Dette ble starten på verdens eldste tequilamerk og destilleri, La Rojeña, i Jalisco, Mexico, et familieeid produksjonsselskap som kommersialiserte tequila ved å tappe den på flasker og ekspandere globalt.
Viktige milepæler:
1758: Don José Antonio de Cuervo får land i Tequila, Mexico, for å plante agave.
1795: Kong Carlos IV gir den første lisensen til å produsere og distribuere tequila til sin sønn, José María Guadalupe Cuervo.
1812: La Rojeña-destilleriet blir grunnlagt og blir Latin-Amerikas eldste aktive destilleri, som fortsatt er i drift i dag.
1870-årene: Cuervo-familien begynner å tappe spriten på spesielle glassbeholdere (damajuanas) og går bort fra fat for å lette transporten.
1906: Den første flasketequilaen selges kommersielt, og markerer starten på den moderne tequilaindustrien.
1940-årene: Cuervo blir en dominerende kraft i tequilamarkedet, noe som fører til global anerkjennelse.
I hovedsak formaliserte José Cuervo tequilaindustrien, og var en pioner innen dyrking og kommersialisering fra en familiebedrift til verdens ledende tequilamerke.

Jose Cuervo Especial Silver: Ren og pen agavelukt, sitrus, hint av urter, jordlige toner, et vegetalt hint og pepper. Den er fruktig og ren på smak, rund, lett fylde, krydret utgang. En klassisk og fin Tequila til en god pris. 87p
–
Jose Cuervo Tradicional Reposado: Kokt agave, vanilje, moden sitrus, fat, urter, hint av krydder. Den er lett, frisk, lett krydret, rund, sitter godt med en lett agavesødme og fatpreg, hint av røyk. Frisk og typeriktig Reposado til cocktails. 88p

Funfact: Hovedforskjellen mellom Cuervo Tradicional og Cuervo Especial er at Jose Cuervo Tradicional er en tequila laget av 100 % blå agave, mens Jose Cuervo Especial er en «mixto»-tequila, laget av 51 % blå agave og 49 % andre sukkerarter. Tradicional regnes generelt som mer eksklusiv, med en mykere og rikere smak, mens Especial er et rimeligere alternativ som ofte brukes i cocktailer.

Jose Cuervo Tradicional Silver: Innbydende nese med kokt agave, sitrus, urter, hint av gress. Den er fruktig, rund, lett krydret, ren, sitter godt med noe pepper i utgang. En erketypisk og ren Tequila, elegant. 89p

Tequila Arette
«El Llano», destilleriet som produserer Tequila Arette, er et av de eldste destilleriene i regionen som fremdeles produserer tequila (3. eldst), og de feirer i 2026 126 år.
Det drives av brødrene Orendain, etterkommere av en av de mest anerkjente familiene i tequilaindustrien.
Selve merket Arette ble lansert i 1986 av Eduardo og Jaime Orendain (femte generasjon produsenter) for å hedre den olympiske spranghesten «Arette», som vant Mexicos første gullmedaljer.
Det representerer en tilbakevending til tradisjonell, småskala, familiedrevet tequilaproduksjon, med vekt på agave dyrket på egne gårder, håndverksmessige metoder og ære for familiens dype røtter i bransjen.
Siden den gang har Orendain-familien vært den eneste gjenværende tequila-grunnleggerfamilien som driver et uavhengig og familieeid tequila-foretak, noe som virkelig er en historisk prestasjon.
Arette har blitt noe av en kultfavoritt for alle som er interessert i tequila uten tilsetningsstoffer.

Det er mektig å se disse agave-ovnene (bilde over), alt er mye større en man ser for seg. 

Arette Tequila Blanco: Frisk og fruktig nese, agave, sitrus, urter, jordlige hint, pepper og krydder. Den er grønn-fruktig og godt krydret, fint sitruspreg, flott pepper- og chili kick på smak, noe røyk, lang utgang med kokt agave, hint av anis og krydder. Smakfull og fin Tequila, mye smak for pengene! 90p

Arette Tequila Artesanal Suave Fuerte 101: Kompleks og subtil nese, sitrus, agave, urter, hint av røyk og pepper. Den er mild, rund, fruktig, overraskende snill, balansert og fint pepperpreg i utgangen. Superbalansert og deilig tequila, den koster, men den smaker også! Sippes. 92p

Arette Tequila Gran Clase: Fint fatlagret preg, kompleks, agave, krydder, pepper, moden sitrus, vanilje, tørket frukt, saltaktige toner. Den følger nesen med et fint preg av sjokolade og fat, god fatsødme, krydret, lang ettersmak. En flott fatlagret Tequila, avec og kos. 91p

Raicillaruten
For Redaktøren var Raicilla ukjent før jeg var i Mexico for første gang i fjor, men et brennevin jeg umiddelbart falt for. Som Vinmonopolet skrev i starten av artikkelen så har de gjort et ørlite forsøk med å lansere det uten hell tidligere, men nå som agavebrennevin-bølgen skyller over Europa så ser vi det kanskje i nær fremtid? En gruppe dedikerte importører kan alltids snu markedet om de ønsker. Uansett, er du I Mexico vil jeg på det sterkeste anbefale å utforske denne spennende kategorien.
Raicillaruten fra turistnæringen i Mexico er et tiltak for at turister skal kunne besøke disse «tabernas», eller raicilla-destilleriene om du vil, og er delt opp i fjell og kyst.
Ruten begynner på Taberna Tres Gallos i Atenguillo som vi besøker under Spirits Selection.
Den har 34 ulike steder i fjellene, før den fortsetter nedover kysten og forbi Puerto Vallarta og avslutter med Paso El Zapote i Cabo Corrientes.
Vi besøkte som nevnt kun denne ene stasjonen, men hvis den er representativ så hadde hvert fall jeg lagt inn en del stopp på ruten.
Taberna 3 Gallos ble grunnlagt av de fremtidsrettede brødrene Álvaro, Bernardo og Alejandro Fernández Labastida, med en misjon om å dele sin kulturelle arv med verden.
Opprinnelsen til Taberna 3 Gallos finnes i den historiske Hacienda de Ahuacatepec, et sted med 350 års historie som ligger i Atenguillo, en region med beskyttet opprinnelsesbetegnelse.
Her kan man få omvisning i hele prosessen, samt selvfølgelig smake.
–

*Tequila

*Mezcal