Mange av landets importører fikk en meget nedslående beskjed fra vårt statlige vinmonopol rett før jul, min kollega Svein Lindin skriver: «Det er første dagen i nyåret , og mens folk flest er opptatt av å komme seg etter nyttårsaftens festligheter, ulmer det kraftig i kulissene hos landets vinimportører. 2025 har vært et «annus horribilis» for bransjen, preget av en global nedgang i vinsalget. Vinmonopolet har for første gang på lenge forventing om røde tall i bøkene. (2025).»

 

Importør Ingar Grønstad, Interlope, skriver som følgende om situasjonen:

«Vi har lenge visst at Vinmonopolet har økonomiske problemer, men rett før jul fikk vi brev fra adm.dir. Elisabeth Hunter.
Katta er nå ute av sekken. Selv om ordlyden er pakket det pent inn, vil vi som har bakgrunn fra å lede store offentlige oppdrag (undertegnede har en avatar i sitt second life), lett se at situasjonen er kritisk.
Vinmonopolet er i dyp økonomisk krise og har identifisert 96 tiltak for å forbedre situasjonen. 60 tiltak er igangsatt, og vi må regne med at ytterligere 36 vil bli initiert framover.
Som vinimportør ser vi allerede at tiltakene gjør det vanskeligere for oss å presentere nye viner og årganger for Vinmonopolet noe som vil gjøre det vanskelig å selge vin inn til butikkene. Fram til 12. juni i fjor sommer kunne vi invitere Vinmonopolet på varefaglige presentasjoner (aka grossistsmakinger). Dette har ledelsen i Vinmonopolet nå lagt ned forbud mot.
Da gjenstår kun Polets egne messer hvor vinimportørene blir invitert. Disse skulle erstatte grossistsmakingene, men fra 2026 får vi bare 2 – to – muligheter gjennom Vinmonopolets vinmesser til å presentere vår portefølje for Vinmonopolets butikkansatte. Avgiften for å delta på en messe i Oslo går opp fra kr 8.500,- til 45.000,-. (Tidligere arrangerte Vinmonopolet også billigere messer i 5 andre byer, men disse var i prinsippet uinteressante pga dårlig oppmøte fra polets side.) Totalt vil det koste oss kr 90.000,-  å møte vår største kunde i 2026.
Mange mindre vinimportører vil ikke ha råd til dette og mister da muligheten til å presentere vinene sine. Dette vil gå utover mangfoldet av vin i butikkene, det som har gjort Vinmonopolet til en helt unik butikkjede.
Ved å skru prisen så høyt, bryter Vinmonopolet likebehandlingsprinsippet mellom store og små vinimportører som de iht den lovpålagte forskriften er pålagt å følge.

Kun to vinmesser i året har skapt misnøye internt i Vinmonopolet pga manglende kompetansebygging og muligheten til å bygge en lokal, tilpasset vinliste i den enkelte butikk.
Da hjelper det ikke, selv om Vinmonopolets leder av innkjøp og produktkvalitet, Cathrine Bogetun, skriver til meg i epost 19. desember at “Smakemessene er kun en arena for varefaglig kompetanseheving for Vinmonopolets ansatte“.
Med kun to ganger i året blir det begrenset kompetansebygging for de polansatte.

Vi som er vinimportører og grossister, har defacto også mistet vår viktigste arena for å selge vin i bestillingsutvalget til Vinmonopolets butikker da arenaen nå kun skal være for kompetanseheving (som vi, vinimportørene, hver skal betale 45 KNOK + gratis vareprøver for).
Fra et forbrukerperspektiv ser vi at tiltakene vil gå utover vareutvalget og Vinmonopolet som faghandel.»

For forbrukerne treffer krisen lommeboka umiddelbart i 2026: Per 1. januar 2026 er det listeført over 38.059 forskjellige produkter på Polet, og ifølge Vinhøna går nesten 25.000 av disse opp i pris. (13.466 varer blir rimeligere eller forblir uendret i pris, hele lista får du hos Vinhøna)
Dette skyldes i følge Vinmonopolet økte produksjonskostnader, dyrere transport, en svak kronekurs, og ikke minst økte alkoholavgifter i statsbudsjettet.

Det skal også vise seg at norske produsenter også har fått en «smell», en norske brennevinsprodusent forteller VinArena følgende:
«VP endrer i sine styringstall, noe som fører til skjevfordeling på basis sortimentet (fransk Cognac har f.eks. flere basislistinger pr. Volum enn norske produkter). Dette gir stadig mer markedsmakt til den største aktøren i Norge (som er finsk). Den laveste priskategorien vil snart bare bestå av «kvasi-akevitter» – noe som gir uthuling av Norsk Akevitt som har vært myndighetenes politikk – ikke minst landbrukspolitikk – gjennom flere år. Alt for at VP skal få bedre marginer – som en direkte følge av statens sinnsyke alkoholavgifter (Noen av de verste i hele verden), som driver opp hele bildet. «Indeksjusteringen» av alkoholavgifter begynner å vise resultater.»

VinArena undres nå på hva som kommer til å skje for de mindre importørene, som ikke kan håndtere en prisøkning på rundt 400% (og 2 messer i året), og hva Vinmonopolet tenker er strategisk i dette.
Vi som forbrukere taper jo også på dette, en stor bedrift har ikke nødvendigvis de mest spennende vinene. Skal vi miste mangfoldet? Skal vi ikke ha råd til å kjøpe de vinene vi liker lenger? Skal det ikke være noen vits å stikke innom polet lenger, men kun bedrive en jakt på nett?
Det er ikke noe artig hvis de kun har inne Falling Feathers og en og annen masseprodusert Chilener og Australier til hundrelappen.
Det vil påvirke butikkene selv også.
En av partene i «Det norske vin-samarbeidet» (Vinimportørene, Vinmonopolet og forbrukerne) har tatt en beslutning som kan ha enorme konsekvenser for de andre…
Og hva med norske produkter i hyllene? Jeg har vært så naiv at jeg har trodd at VP heiet på norske produsenter, men det kan tyde på at de ikke gjør det likevel.

I tillegg til alt er det også nye regler på å bytte vin fra 1.1.26: «Fra og med 1. januar 2026 må du vise kvittering eller byttelapp for å returnere varer på Vinmonopolet. Varene må returneres innen 30 dager etter kjøp.»
Heldigvis står fortsatt denne i hevd: Du kan fremdeles reklamere på varer det er noe feil med.
Du kan ta med varen til en av våre butikker og reklamere på den uten kvittering. For at vi skal kunne vurdere varen må det være tilstrekkelig innhold igjen på emballasjen.
Reklamasjonen bør skje innen rimelig tid etter kjøp, maksimalt to år for vanlig vin, fem år for lagringsvin. Du kan reklamere på alle varer det er noe feil med.

–
Oppdatering 20.01.25:

Tidligere nevnte Vin-importør svarer med dette:

«En av de viktige fundamentene for Vinmonopolet som faghandel er de butikkansattes mulighet til løpende kompetansebygging og oppdateringer. Tidligere kunne de ansatte delta på grossistsmakinger, vinsmakinger som vinimportørene/grossistene arrangerte, i tillegg til Vinmonopolets egne, store nyhetssmakinger. Disse smakingene hadde en tosidig effekt, de fungerte som bred kompetansebygging for de ansatte og en arena hvor vinimportørene/grossistene kunne presentere sine nyheter og aktuelle viner. Disse arenaene har alltid blitt holdt på et strengt faglig nivå med klare retningslinjer for å unngå uheldig påvirkning og for tett kobling mellom partene. De ansatte har derfor på selvstendig, faglig, uavhengig grunnlag kunne plukke alternative viner fritt til butikkens lokale liste. Denne lokale listen er et genialt grep for å skape diversifisering mellom de ulike butikkene i mangel av fri konkurranse. Og, det understøtter det unntaket Norge fikk fra fri konkurranse under EØS-forhandlingene for 30 år siden.

Men, for et og et halvt år siden satte ledelsen i Vinmonopolet ned foten og tillot ikke lenger grossistsmakinger. Vår viktigste arena for å presentere nyheter og aktuelle viner til de ansatte forsvant. Ledelsen i Vinmonopolet har etter halvannet år laget et opplegg hvor de inviterer til to vinsmakinger i året, begge på Lillestrøm, hvor de faste ansatte i Vinmonopolet i hele landet får tilbud om å delta.

Prisen for å en stand for vinimportørene/grossistene er skyhøy, kr 45.000,- for to bord med maksimalt 40 artikler. Som Trond Erling Pettersen, Varefaglig rådgiver i Vinmonopolet, sier, det finnes også billigere varianter som et bord til 25.000,- med maksimalt 20 artikler eller et halvt bord til 12.500,- med maksimalt 10 artikler. Men alle variantene gir en kostnad på minst kr 1.100,- – 1.250,- for hver artikkel vinimportørene/grossistene vil presentere – i tillegg til varekostnadene og tiden som brukes ifm messen.

Dette er en lav kostnad for de store aktørene, som tidligere sendte mange mann og semitrailer rundt i landet på polets vinmesser. Og, det er en lav kostnad per artikkel når vi snakker om massemarkedsproduktene og varer i basisutvalget som har plass i hyllene og er synlige i minst 60 og opptil over 350 butikker over hele landet.

Men for de over 25.000 andre artiklene i bestillingsutvalget som må bruke denne arenaen til å kjempe om oppmerksomhet for å bli valgt ut til en plass på lokal liste i hyllene på én eller kanskje noen få butikker, blir dette dyrt og kostnadsdrivende.

Mange av de mindre vinimportørene/grossistene har behov for å presentere 40 artikler siden Vinmonopolets store smakemesse er den eneste arenaen til å presentere sin portefølje. Tidligere har vi sett at de aller fleste har valgt to bord (tidligere 44, nå max 40 artikler) på Vinmonopolets smakinger, men nå blir det for dyrt. Alternativet er et bord (max 20 artikler) eller et halvt bord (max 10 artikler), men dette er i realiteten kun en god løsning for de aller, aller minste vinimportørene/grossistene. Men mange vil velge de minste løsningene i 2026, av økonomiske grunner til tross for større behov. Andre vil falle helt fra pga kostnaden. Uansett løsning, er alle alternativene dyrere enn tidligere deltakelse på Vinmonopolets messer.

Vinmonopolet sier at de nye prisene ikke kan sammenliknes med tidligere priser. Det er teknisk korrekt. F.eks. i fjor var det 6 messer i ulike byer i sør-Norge. Disse kostet fra 3.500 til 9.000, dyrest i Oslo, billigst i alle de andre byene, eller totalt 22.550,- for å delta på alle 6. Men dette var det hovedsaklig kun de største aktørene som deltok på. De mindre vinimportørene/grossistene, vi deltok hovedsaklig i Oslo, og kanskje i en by til. Selv har jeg prøvd å delta på alle, men jeg har konkludert med at pga dårlig oppslutning fra polets side, har det kun vært regningssvarende å delta i Oslo. Da blir det en 5-dobling av prisen for å kunne presentere nesten det samme antallet viner som før.

Hvilken oppside får vi for en pris som er fem ganger så høy? Når Vinmonopolet samler vinsmakingen på et sted, forventer vi høyere deltakelse fra Vinmonopolets side. Men blir det fem ganger så mange? Nei. Vi kan regne med ca 1200 deltaker fra Vinmonopolet på messen. Det er en økning på ca 60-70% ift tidligere i Oslo. Men blir det fem ganger så høyt ettersalg denne gangen? Neppe. Vi har alltid hatt godt besøk på våre bord. Kanskje vi ser noen flere, og at vi i beste fall ser en liten økning, men det vil neppe stå i tråd med prisøkningen på standen.

Hvorfor er prisen blitt så høy?

Vinmonopolet skylder på økonomien og merkostnaden ved å samle mange av de faste ansatte på Lillestrøm. Dessuten har mange av vinimportørene/grossistene svart på Vinmonopolets spørreundersøkelse at de er villige til å betale mer for messen hvis den blir samlet på et sted og hvis det kommer flere butikkansatte til messen. Men ingen kunne utifra konteksten på spørsmålene gjette på at prisen ville femdoble seg. Jeg svarte nei, fordi jeg regnet med at vi ble lurt av spørsmålet.

Fra andre sammenhenger er vi vant til at en arrangør av en vinmesse skal dekke kostnaden med en messehall, og at de må legge på en avanse for å dekke sine egne kostnader med å arrangere en vinmesse.

Men hva er det vi betaler for på Vinmonopolets neste store messe?

Et lite regnstykke, noe forenklet:

• 190 grossiser har meldt seg på per fredag 16. januar (det er noe færre enn det pleier å være i Oslo, men fristen er 18. januar). 40 % (76 grossister) har valgt liten løsning (ikke to bord). 60 % (114 grossister) har valgt to bord.

• 76 x 25000 = 1.900.000 (for enkelthets skyld antar vi at de har bestilt et bord).

• 114 x 45000 = 5.130.000

• Tilsammen = 7.030.000

• I tillegg kan vi regne med at noen som har kviet seg for å betale så mye, meldte seg på i løpet av helgen.

Jeg har bedt Vinmonopolet om å fremlegge tall-underlaget for prisingen. Dette er ennå ikke fremlagt selv om det er et krav om åpenhet.

Uten å ha sjekket kostnaden for lokalet for messen og kostnaden med eventselskapet, lukter dette av en enorm avanse for Vinmonopolet for gjennomføring av arrangementet. Avansen må dekke mye mer enn deres egne kostnader med å organisere arrangementet.

Inntektene skal kanskje brukes til å dekke deres interne kostnader som reise og mat til de ansatte som deltar, lønn og vikarer i butikkene?

Men er dette kostnader vi skal belastes med for å delta på en vinmesse?

Ja, det er et lurt trekk hvis man vil utmanøvrere de minste aktørene og sitte igjen med kun de største. Men Vinmonopolet som monopol, kan ikke gjøre det. Dette er den eneste vinmessen vi kan delta på som vinimportør/grossist, og den eneste arena hvor vi kan treffe vår viktigste kunde. Det vil da stride mot likebehandlingsprinsippet som er nedfelt i forskriften, lovverket som Vinmonopolet er fundamentert på. Vinmonopolet er pålagt å likebehandle store og små leverandører.

Og, vi innser lett at den manglende likebehandlingen til syvende og sist vil gå ut over varemangfoldet i butikk og Vinmonopolet som faghandel.

Men, dette er dessverre ikke det eneste grepet Vinmonopolet har gjort for å redusere mangfoldet i butikkene.

Lokal liste

Det er begrensning på hvor stor andel Bestillingsutvalg-varer som kan være i butikk. Offisielt er det kun 20%, flere ansatte i Vinmonopolet påstår at de kun kan ha 15%. Uansett er tallet svært lite og rammer muligheten for en differensiert lokal liste. De øvrige vinene i butikken må være viner som Vinmonopolet allerede har valgt ut. Konsekvensen er at lokal liste vil drukne i de produktene Vinmonopolet selv har valgt ut, basisprodukter eller velkjente massemarkedsprodukter. Og, lokal liste vil i realiteten miste sin intensjon. Denne konsekvensen underbygges også av at de ansatte får kun mulighet til å møte vinimportørene/grossistene på to vinmesser i året, noe som begrenser muligheten til å få nye perspektiver og bygge ny kompetanse hos de butikkansatte. Dette vil pulveriserer Vinmonopolet som en faghandel på sikt. Og ja, jeg vet at Vinmonopolet har andre opplæringstilbud, men interne kurs og litt smaking av noen få produkter på bakrommet, blir navlebeskuende og gir få perspektiver utover det Vinmonopolet selv har valgt ut. Og, jeg vet at jeg setter det på spissen, og at det er mye å lære internt, men det store perspektivet må erfares, diversiteten i lokal liste må hegnes om og vi må sikre at Vinmonopolet forblir Norges beste faghandel.

Hva gjør vi med dette?

Mange av dere har allerede lagt merke til at vi står på barrikadene. Vi er en stor gruppe små vinimportører som med engasjement og med stor entusiasme ønsker å spre et budskap om spennende kulturbærere med lange tradisjoner, i motsetning til massemarkedsvin og bag-in-boks som kun er laget for tjene penger og pushe alkohol. Det siste trenger vi ikke.»