Mange av landets importører fikk en meget nedslående beskjed fra vårt statlige vinmonopol rett før jul, min kollega Svein Lindin skriver: «Det er første dagen i nyåret , og mens folk flest er opptatt av å komme seg etter nyttårsaftens festligheter, ulmer det kraftig i kulissene hos landets vinimportører. 2025 har vært et «annus horribilis» for bransjen, preget av en global nedgang i vinsalget. Vinmonopolet har for første gang på lenge forventing om røde tall i bøkene. (2025).»

 

En importør skriver som følgende om situasjonen:

«Vi har lenge visst at Vinmonopolet har økonomiske problemer, men rett før jul fikk vi brev fra adm.dir. Elisabeth Hunter.
Katta er nå ute av sekken. Selv om ordlyden er pakket det pent inn, vil vi som har bakgrunn fra å lede store offentlige oppdrag (undertegnede har en avatar i sitt second life), lett se at situasjonen er kritisk.
Vinmonopolet er i dyp økonomisk krise og har identifisert 96 tiltak for å forbedre situasjonen. 60 tiltak er igangsatt, og vi må regne med at ytterligere 36 vil bli initiert framover.
Som vinimportør ser vi allerede at tiltakene gjør det vanskeligere for oss å presentere nye viner og årganger for Vinmonopolet noe som vil gjøre det vanskelig å selge vin inn til butikkene. Fram til 12. juni i fjor sommer kunne vi invitere Vinmonopolet på varefaglige presentasjoner (aka grossistsmakinger). Dette har ledelsen i Vinmonopolet nå lagt ned forbud mot.
Da gjenstår kun Polets egne messer hvor vinimportørene blir invitert. Disse skulle erstatte grossistsmakingene, men fra 2026 får vi bare 2 – to – muligheter gjennom Vinmonopolets vinmesser til å presentere vår portefølje for Vinmonopolets butikkansatte. Avgiften for å delta på en messe i Oslo går opp fra kr 8.500,- til 45.000,-. (Tidligere arrangerte Vinmonopolet også billigere messer i 5 andre byer, men disse var i prinsippet uinteressante pga dårlig oppmøte fra polets side.) Totalt vil det koste oss kr 90.000,-  å møte vår største kunde i 2026.
Mange mindre vinimportører vil ikke ha råd til dette og mister da muligheten til å presentere vinene sine. Dette vil gå utover mangfoldet av vin i butikkene, det som har gjort Vinmonopolet til en helt unik butikkjede.
Ved å skru prisen så høyt, bryter Vinmonopolet likebehandlingsprinsippet mellom store og små vinimportører som de iht den lovpålagte forskriften er pålagt å følge.

Kun to vinmesser i året har skapt misnøye internt i Vinmonopolet pga manglende kompetansebygging og muligheten til å bygge en lokal, tilpasset vinliste i den enkelte butikk.
Da hjelper det ikke, selv om Vinmonopolets leder av innkjøp og produktkvalitet, Cathrine Bogetun, skriver til meg i epost 19. desember at “Smakemessene er kun en arena for varefaglig kompetanseheving for Vinmonopolets ansatte“.
Med kun to ganger i året blir det begrenset kompetansebygging for de polansatte.

Vi som er vinimportører og grossister, har defacto også mistet vår viktigste arena for å selge vin i bestillingsutvalget til Vinmonopolets butikker da arenaen nå kun skal være for kompetanseheving (som vi, vinimportørene, hver skal betale 45 KNOK + gratis vareprøver for).
Fra et forbrukerperspektiv ser vi at tiltakene vil gå utover vareutvalget og Vinmonopolet som faghandel.»

For forbrukerne treffer krisen lommeboka umiddelbart i 2026: Per 1. januar 2026 er det listeført over 38.059 forskjellige produkter på Polet, og ifølge Vinhøna går nesten 25.000 av disse opp i pris. (13.466 varer blir rimeligere eller forblir uendret i pris, hele lista får du hos Vinhøna)
Dette skyldes i følge Vinmonopolet økte produksjonskostnader, dyrere transport, en svak kronekurs, og ikke minst økte alkoholavgifter i statsbudsjettet.

Det skal også vise seg at norske produsenter også har fått en «smell», en norske brennevinsprodusent forteller VinArena følgende:
«VP endrer i sine styringstall, noe som fører til skjevfordeling på basis sortimentet (fransk Cognac har f.eks. flere basislistinger pr. Volum enn norske produkter). Dette gir stadig mer markedsmakt til den største aktøren i Norge (som er finsk). Den laveste priskategorien vil snart bare bestå av «kvasi-akevitter» – noe som gir uthuling av Norsk Akevitt som har vært myndighetenes politikk – ikke minst landbrukspolitikk – gjennom flere år. Alt for at VP skal få bedre marginer – som en direkte følge av statens sinnsyke alkoholavgifter (Noen av de verste i hele verden), som driver opp hele bildet. «Indeksjusteringen» av alkoholavgifter begynner å vise resultater.»

VinArena undres nå på hva som kommer til å skje for de mindre importørene, som ikke kan håndtere en prisøkning på rundt 400% (og 2 messer i året), og hva Vinmonopolet tenker er strategisk i dette.
Vi som forbrukere taper jo også på dette, en stor bedrift har ikke nødvendigvis de mest spennende vinene. Skal vi miste mangfoldet? Skal vi ikke ha råd til å kjøpe de vinene vi liker lenger? Skal det ikke være noen vits å stikke innom polet lenger, men kun bedrive en jakt på nett?
Det er ikke noe artig hvis de kun har inne Falling Feathers og en og annen masseprodusert Chilener og Australier til hundrelappen.
Det vil påvirke butikkene selv også.
En av partene i «Det norske vin-samarbeidet» (Vinimportørene, Vinmonopolet og forbrukerne) har tatt en beslutning som kan ha enorme konsekvenser for de andre…
Og hva med norske produkter i hyllene? Jeg har vært så naiv at jeg har trodd at VP heiet på norske produsenter, men det kan tyde på at de ikke gjør det likevel.

I tillegg til alt er det også nye regler på å bytte vin fra 1.1.26: «Fra og med 1. januar 2026 må du vise kvittering eller byttelapp for å returnere varer på Vinmonopolet. Varene må returneres innen 30 dager etter kjøp.»
Heldigvis står fortsatt denne i hevd: Du kan fremdeles reklamere på varer det er noe feil med.
Du kan ta med varen til en av våre butikker og reklamere på den uten kvittering. For at vi skal kunne vurdere varen må det være tilstrekkelig innhold igjen på emballasjen.
Reklamasjonen bør skje innen rimelig tid etter kjøp, maksimalt to år for vanlig vin, fem år for lagringsvin. Du kan reklamere på alle varer det er noe feil med.