Hva skjer med Grossistsmakingene til Vinmonopolet? VinArena er på saken.

-I et innlegg hos en vinimportør på Facebook kunne mange i drikkebransjen lese dette onsdag: «Vinmonopolet har avviklet grossistsmakingene, dvs prøvesmakingene hvor vi som er importører og grossister hadde mulighet til å presentere ukjente, spennende produkter for butikkene. Og butikkene har mistet muligheten til å finne ukjente og spennende produkter til sin lokale liste. Polet har i senere tid lagt flere og flere begrensninger på butikkenes lokale liste. Utvalget blir mer og mer standardisert og kjedelig. Monopolmakta har slått til. Vi fikk gjennomført den siste prøvesmakingen i går. Det er nå slutt.»

-VinArena tok kontakt med Trond Erling Pettersen, Leder Varefag og faghandel i Vinmonopolet for å høre hva forklaringen var.
Han skriver i en epost torsdag 20.6:
«Grossistsmakingene, slik de er i dagens format, skal ikke videreføres etter sommeren. Vinmonopolet kommer til å finne andre løsninger for smakinger så snart det lar seg gjøre. Grossistsmakinger er et vidt begrep som brukes om prøvesmakinger i regi av grossister, distributører, ambassader og interesseorganisasjoner. Det som nå avvikles er alle smakingene nevnt over hvor Vinmonopolet har sendt ut invitasjon til våre ansatte, men hvor ansatte deltar på frivillig basis. Vinmonopolets egne nyhetssmakinger i samarbeid med grossistene fortsetter som før.

Grunnene til at grossistsmakingene ikke videreføres, er flere. Om lag halvparten av smakingene avlyses i dag på grunn av lav deltakelse fra Vinmonopolet. Det skaper uforutsigbarhet for grossistene.
Fordi smakingene foregår på fritiden, får ikke ansatte lønn for å delta. Vi ønsker ikke å legge opp til kompetanseheving som primært er basert på frivillighet, og ser derfor på andre løsninger.
Mange små smakinger gir også økt risiko for uønsket påvirkning, eller at vi blir mistenkt for påvirkning. Vi må derfor ha bedre systemer som sikrer våre ansatte.

Det som skjer nå, er følgende: Vi jobber med alternative løsninger til dagens smakinger, og tar sikte på at dette er klart før sommerferien. Antall smakinger, sted/område og størrelsen på smakinger skal styres av Vinmonopolet. Vi ser også for oss at smakingene blir på dagtid, innenfor arbeidstiden. Grossistene og bransjeforeningene VBF og Dråper i glasset har fått beskjed om at dagens løsning utgår, og at vi jobber med alternativer.»

-På Facebook er en annen importør på ballen:
«Nå har de vel strengt tatt ikke avviklet smakingene i sin helhet. De skal bare gjennomføres i nytt format, og da på dagtid. Den løsningen er utelukkende positiv siden de butikkansatte da får betalt for å gå på smakinger; det vil føre til bedre oppmøte og færre avlysninger. Jeg har gjort oppmøteanalyser som viser at det er en signifikant fallende oppmøtetrend på de frivillige messene, 25 % siden 2018, og en økning i avlyste grossistmesser fra 25% til nærmere 70 %. Da må det nesten gjøres noen endringer. Spørsmålet er hvordan polet skal løse det strukturelle problemet, nemlig at det er over 500 aktive grossister (770 totalt). Det er kun i Oslo at det fungerer med smakinger hvor 100 grossister viser produktene sine samtidig, så suksessen til en ny løsning vil avhenge av hvor mye penger polet vil bruke. Flere smakinger i samme by, slik at alle får en sjanse til å vise frem produktene sine, er påkrevd, men da er spørsmålet hvordan polet skal få butikkdriften til å gå rundt. Den beste løsningen er kanskje at det opprettes en løsning med produktsjefer/lokalsortimentsansvarlige i butikk, som får et spesifikt ansvar for å gå på smakinger.»

Dette svarer førstnevnte importør:
«Fine tanker,  ja, hvis det blir en løsning på dagtid, kan det være positivt, men dette er foreløpig ikke spikret og det ligger en del utfordringer i det som du er inne på. Noe av utfordringen vi har nå, er at vi vet ikke, og at vi skulle ha planlagt høsten nå. Og det påvirker også vår satsning i nærmeste framtid, nye produkter etc, når en viktig kanal for faglig presentasjon er i det blå. Polet har hatt lang tid på å planlegge alternativer uten komme opp med noe bedre enn smakingene skal styres av Vinmonopolet og «vi ser også for oss at smakingene blir på dagtid». Skremmende vagt. Med innsnevringene på lokal liste for BU-varer (kun 20%), to signaturer fra butikk for å ta inn på lokal liste og tett omsetningsoppfølging fra sentralt hold i polet, begrenses mulighetene til hylleplass for BU-varer. Polet bruker nå sin monopolmakt til å vanne ut intensjonen i endringen av alkoholloven av 1995.»

En tredje importør er også på banen til importør nr. 2:
«Sorry, men her mener jeg at du er fryktelig naiv, sett i lys av polets oppførsel og beslutninger de siste 15 år. De har gjort alt de kan for å stikke kjepper i hjulene for smakinger og importører med mange BU-produkter, og har en klart diskriminerende holdning overfor disse. Ledelsen i polet bestemte sommeren 2010 at de skulle stramme inn og beskytte «sine egne» produkter, altså basis og parti. Lokale lister ble fy-fy.
Igår kom det to ansatte i en polbutikk bort til meg i frustrasjon, og fortalte at det nå blir slutt på importørenes smakinger, og at de isteden skal gjennomføres digitalt fra hovedkontoret, med basis-varene i fokus. De ansatte må komme to timer tidligere på jobb (med andre ord betalt tid), for å høre på svada. «Her kan vi kjenne litt gress» som han ene sa. De får tilsendt småflasker som de skal smake samtidig. Og de føler at de kaster bort masse tid.
Null varefaglig utbytte, ingen ekspertkompetanse om de forskjellige produktene.
Polet er helt føkka. Sorry.»

Trond Erling svarer på kommentaren over:
«Her høres det ut som de ansatte du har snakket med blander snørr og barter
Det er riktig at vi har noen digitale temasmakinger i opplæringsøyemed – men disse ledes av kompetente kursholdere, og det er et bredt utvalg produkter med både BU-varer som basisvarer. Jeg har ikke talt opp, men vil tippe at BU-varer er i flertall på mange av disse smakingene.
Når det gjelder brennevin har vi fylt produktene over på småflasker for å holde kostnadsnivået fornuftig, og slik at også mindre butikker kan delta.
Disse smakingene er en del av opplæringsprogrammet vårt, og det er ikke slik at disse digitale smakingene erstatter nyhetssmakingene vi arrangerer i samarbeid med importørene/grossistene.»

Importør nr. 2:
«Strengt tatt påpeker jeg kun hva som er gjeldende regelverk. Jeg har dessuten kastet bort alt for mye tid på å ikke-vise vin på smakinger til å synes at dagens system for smakinger er bra. Det er nesten alltid for få påmeldte og for lite vin som blir smakt. Effekten av å vise vin på smakinger, i dagens format, er minimal. Årsaken til at det er slik er ganske åpenbar; de butikkansatte må bruke fritiden sin på å gå på messer. Jeg vil derfor heie på de fleste forslag som innebærer at butikkansatte får betalt for å gå på messer. Dermed ikke sagt at jeg synes Vinmonopolet har vært flinke nok til å legge til rette for at ansatte skal gå på smakinger.
Vinmonopolet har nedfelte ambisjoner om å bli en faghandel i verdensklasse, men de har konsekvent underinvestert i butikkansattes smakekompetanse, også da vi var ansatt der Edward, og det er for få ansatte som går gjennom tilstrekkelig opplæring. Av nærmere 2000 fast butikkansatte på hel- eller deltid, var det kun 45 stykker som gjennomgikk selvstudier i fjor, på nivå med det som er WSET Level 3, et nivå alle i en faghandel i verdensklasse burde ha. Så Vinmonopolet bør definitivt øke investeringene i sine butikkansatte, for å vise at strategiens ambisjonsnivå ikke er en ren floskel.
Det bør bety: mange, betalte smakinger på dagtid; flere som går gjennom mer avansert opplæring; opprettelse av stillinger som produktsjef i butikk. Dernest må Vinmonopolet delegere mer ansvar og innkjøpsmakt til butikkene. Det vil gi mer motivasjon i butikk, en følelse av å påvirke sin arbeidshverdag på en helt annen måte, og redusere risikoen for utilbørlig påvirkning. Jeg reagerte dessuten på en setning Vinmonopolet la ut på leverandørportalen i forbindelse med saken om avvikling av messer i nåværende format: «Mange små smakinger gir også økt risiko for uønsket påvirkning, eller at vi blir mistenkt for påvirkning.
Vi må derfor ha bedre systemer som sikrer våre ansatte.» Det er feil tenkt. Vinmonopolet har siden Ekjord-saken for nesten 20 år siden vært redde for sine leverandører. Løsningen på problemet har alltid vært å konstruere rigide systemer og et rigid regelverk. Det som muliggjør smøring og utilbørlig påvirkning, roten til problemet, er imidlertid at man ikke bryr seg om hva man selger.
Det er likegyldighet som skaper feil insentiver, ikke lidenskap. Mangel på ansvar, mangel på motivasjon og mangel på kompetanse er den store faren, ikke at Vinmonopolansatte går på messer og treffer leverandører. Konsentrasjon av innkjøpsmakt er et problem. At spesialbutikkene får direktespesifisere innkjøp til et stort antall viktige og store butikker, er et problem. At innkjøpsmakt delegeres til butikkene, lavere konsentrasjon av innkjøpsmakt, er derimot en åpenbar fordel. Vinmonopolet må slutte å beskytte sine ansatte, de må gi dem kompetanse og ansvar.»

BU-forvirring
Det virker også som det er noe forvirring angående hva polene har lov til å ha av basisvarer, BU osv. Dette oppklarer og forklarer Trond Erling Pettersen:
-Butikker i kategori 6 kan ha inntil 25 % av butikkens samlede vareutvalg fra BU/TU.
-Butikker i kategori 1-5 kan ha inntil 20 % av butikkens samlede vareutvalg fra BU/TU.
-Kategori 1-5 kan dessuten fritt velge produkter fra det sentrale sortimentet til de øvrige butikk-kategoriene. F.eks kan en kat. 2-butikk velge å ta inn et produkt som er lansert i basis kat. 5, dersom de har plass i hylla.