Det viser seg at de beste drikkehistoriene i historien faktisk er historiske. Så hev glasset for forfedrene dine og beundre disse historiene.
Kilde: CNN, Drunkard.com og Mental Floss LLC

-Historiens verste ettersmak

I 1805 ble den britiske admiralen Horatio Nelson drept under slaget ved Trafalgar utenfor Spanias kyst. De fleste sjømenn ble bare stedt til hvile til sjøs, men som admiral måtte Nelson bringes tilbake til England for en offisiell begravelse.
For å bevare kroppen hans under hjemreisen oppbevarte nestkommanderende liket i skipets romtank og stanset alle brennevinsrasjoner til mannskapet. Ingen dårlig idé, men da skipet ankom havnen og embetsmennene skulle hente Nelsons lik, fant de at karet var tomt.
Uten hensyn til god smak (i enhver forstand) hadde mannskapet i all hemmelighet drukket av det hele veien hjem. Etter dette ble rom fra marinen omtalt som Nelsons blod.

-Kort liv, mye drikke
Den kjente bryteren Andre the Giant ble bare 47 år, men han fylte livet med mye drikke. MYE drikke. Den store mannen elsket to ting: bryting og sprit – mest sprit – og appetitten hans var av mytiske proporsjoner. Tenk først på tallet 7000. Det er et viktig tall, og et ganske skremmende tall tatt i betraktning konteksten, som er denne: Det er anslått at Andre the Giant drakk alkohol til en verdi av 7 000 kalorier hver dag. Tallet inkluderer ikke mat. Bare alkohol. På turene drakk Andre en kasse øl hvert nittiende minutt, og for variasjonens skyld også en flaske vodka eller en fransk vin av ypperste klasse.
Alle drikkehistoriene får ikke plass her, men vi tar med et par.
Du finner den ikke i Guinness rekordbok, men Andre the Giant har verdensrekorden for det største antallet øl som er drukket på én gang. Det dreide seg om vanlige 12-ounce-flasker med øl, ikke noe spesielt, men i løpet av seks timer drakk Andre 119 av dem. Det var en av de få gangene Andre ble så full at han besvimte, noe han gjorde i en korridor på hotellet.
På en av turneene ble Andre belønnet av sine japanske sponsorer med en kasse dyr plommevin, han satte seg bak i bussen og begynte å drikke. Fire timer senere ankom bussen neste sted, og Andre skyllet ned den siste flasken vin.
Seksten flasker vin på fire timer er en betydelig bragd, men det blir bedre. Andre gikk rett i ringen og gikk tre kamper, deriblant en battle royal med 20 deltakere. De 16 flaskene med plommevin hadde ingen merkbar effekt på Andres evner i ringen. Mot slutten av kvelden hadde han svettet av seg vinen og begynte å bli gretten. Han sendte Hulk Hogan etter noen kasser øl. Hogan skyndte seg å gjøre som Andre ba om, for han visste av smertelig erfaring at en full Giant var en glad Giant, og en glad Giant var mindre tilbøyelig til å brekke en vital del av motstanderens anatomi i et anfall av grettenhet.

-Indiske elefanter plyndrer brennevinsskapet.
Ikke rart at de ikke selger øl på sirkus. Elefanter liker tydeligvis å drikke seg dritings. Faktisk har en utpost for den indiske hæren i jungelområdet Bagdogra vært under angrep helt siden en lokal elefantflokk plyndret basen på jakt etter mat og oppdaget hele soldatenes vinterrasjon av rom.
Siden da har elefantene jevnlig angrepet basen på jakt etter noe å drikke, og de har knust alle forsvarsverkene som hæren har satt opp, inkludert elektriske gjerder og brannmurer.
Ifølge The Daily Telegraph forklarte en offiser som nylig var stasjonert der, at elefantene knuste romflaskene ved å krølle snabelen rundt bunnen. Deretter tømte de innholdet ned i halsen. De ble fort fulle, sa han, og svaiet rundt. De koser seg og vender deretter tilbake til jungelen.»
Dette er på ingen måte et enestående tilfelle. Dyreriket er kjent for sin evne til å identifisere frukt som har begynt å gjære. Antropologer mener til og med at det var slik de første menneskene oppdaget alkohol – ved å observere den merkelige oppførselen til dyr som var i fruktrus.

-Bryggerinamien i London i 1814
Den industrielle revolusjonen besto ikke bare av dampmaskiner og tekstilfabrikker. Ølproduksjonen økte også eksponentielt. Heldigvis tok det gode folk i England utfordringen og tømte fatene like raskt som de ble laget. Bryggerieierne ble kjent som «ølbaroner», og de brukte sin nyvunne rikdom på en eldgammel måte – ved å prøve å feste mer enn alle andre.
Et eksempel: I 1814 konstruerte Meux’s Horse Shoe Brewery i London et bryggekar som var 22 fot høyt og 60 fot i diameter, med plass til 200 personer til middag – og det var nettopp slik ferdigstillelsen ble feiret. (Hvorfor 200? Fordi en rival hadde bygget et kar med 100 sitteplasser, selvsagt).
Etter middagen ble karet fylt opp til sin kapasitet på 4000 fat. Ganske imponerende med tanke på prosjektets omfang, men ganske uheldig siden de overså en defekt støttebøyle. Jepp, karet sprakk, noe som førte til at andre kar gikk i stykker, og bråket kunne høres opptil 8 km unna.
En vegg med 1,3 millioner liter mørkt øl ble skylt nedover gaten, to bygninger raste sammen og ni mennesker omkom ved «drukning, skade, forgiftning av porterdampene eller beruselse.»
Men historien blir enda mer utrolig. Redningsforsøkene ble blokkert og forsinket av de tusenvis som strømmet til området for å drikke direkte fra veien. Og da de overlevende endelig ble brakt til sykehuset, ble de andre pasientene overbevist av lukten om at sykehuset serverte øl på alle avdelinger unntatt deres. Det brøt ut opptøyer, og enda flere ble skadet.
Dessverre ble ikke denne hendelsen den gang ansett som tragisk nok til at den fortjener en årlig minnestund og/eller en rekonstruksjon.

-New Yorks sinnstilstand: Nederlenderne innynder seg hos de innfødte
I 1609 sendte nederlenderne den engelske oppdagelsesreisende Henry Hudson vestover i et tredje forsøk på å finne den sagnomsuste Nordøstpassasjen. Et nesten mytteri tvang ham sørover, og da han nådde land, møtte han medlemmer av Delaware-indianerne.
For å skape et godt forhold delte Hudson konjakk med stammehøvdingen, som snart besvimte. Men da han våknet neste dag, ba han Hudson om å skjenke mer til resten av stammen. Fra da av kalte indianerne øya for Manahachtanienk – bokstavelig talt «Den høye øya». Og ikke «høy» som i «høy»; høy som i «stedet der vi ble blottet». De fleste er enige i at Manhattan har vært tro mot ånden i navnet sitt siden den gang.

-Admiral Edward Russells skjenketur på 1600-tallet
Tror du at du kan drikke som en sjømann? Kanskje du bør ta deg tid til å reflektere over hva det egentlig betyr.
Rekorden for historiens største cocktail tilhører den britiske lordadmiralen Edward Russell. I 1694 holdt han en offisersfest der han brukte en hagefontene som punchbolle.
Tilbehøret? En blanding som inneholdt 250 liter konjakk, 125 liter Malaga-vin, 1 400 pund sukker, 2 500 sitroner, 20 liter limesaft og 5 pund muskatnøtt.
En rekke bartendere padlet rundt i en liten trekano og fylte opp gjestenes kopper. I tillegg måtte de jobbe i 15-minutters skift for å unngå å bli overveldet av røyken og falle over bord.
Festen pågikk uavbrutt i en hel uke, med kun korte regnværspauser for å sette opp et silketak over punsjen slik at den ikke ble vannet ut. Faktisk tok ikke festlighetene slutt før fontenen var drukket helt tørr.