Hver fredag lager vi helgestemning med fakta! Morsomme fakta, lærerike fakta, interessante fakta du kan underholde med på lunsjen på jobb. I dag: Bordeaux.

1. Bordeaux er den største AOP-en (Appellation d’Origine Protégée) i Frankrike.
Kanskje er Bordeaux mest kjent, fordi det er den største AOP-en i hele Frankrike! Det finnes 50 forskjellige appellasjoner i Bordeaux. Noen av de viktigste distriktene er Medoc («venstrebredden»), Libournais («høyrebredden»), Blaye & Bourge, Entre-Deux-Mers, Graves & Sauternes.

2. En stor del av Bordeauxs landområder lå en gang under vann.
Bordeaux er en flat, lavtliggende halvøy som ligger mellom Atlanterhavet og Garonnes elvemunning, så en stor del av området lå faktisk under vann en gang i tiden.
Området ble drenert på 1600-tallet av nederlandske ingeniører for å rydde myrområder for å gjøre det lettere å transportere varer, og denne dreneringen avdekket faktisk Medocs grusjordsmonn der noen av verdens mest berømte viner produseres.

3. Det finnes fem offisielle klassifiseringer.
I Bordeaux finnes det fem offisielle klassifiseringer. Den første klassifiseringen ble lansert av keiser Napoleon III på verdensutstillingen i Paris i 1855. Han ba hver vinregion om å etablere en klassifisering, og 1855-klassifiseringen var født. 1855-klassifiseringen omfatter rødviner fra venstre bredd og søte viner.

I 1953 etablerte Institut national des appellations d’origine (INAO) en ny klassifikasjon – Graves-klassifikasjonen – etter anmodning fra Syndicat de défense de l’appellation des Graves. Denne omfatter både røde og hvite viner.

I 1954, etter anmodning fra Syndicat de défense de l’appellation Saint-Émilion, innførte Institut national des appellations d’origine (INAO) Saint-Émilion-klassifiseringen for rødviner fra høyre bredd. Denne er litt spesiell, siden den må revideres hvert tiende år.

I 1932 ble Crus Bourgeois gruppert i en liste som ble utarbeidet av vinhandlerne i Bordeaux, i regi av handelskammeret i Bordeaux og landbrukskammeret i Gironde. Crus Bourgeois du Médoc-klassifiseringen omfatter rødviner som er drevet av kvalitet og verdi.

Til slutt, i 1994, gjeninnførte europeiske regler betegnelsen og tillot en «Cru Artisan»-angivelse på vinens hovedetikett. Crus Artisans-klassifiseringen ble født for kvalitets- og verdidrevne viner fra små eiendommer.

4. Det finnes 6 godkjente sorter for rødvin.
I Bordeaux finnes det seks godkjente røde druesorter – Cabernet Sauvignon, Merlot, Cabernet Franc, Petit Verdot, Malbec og Carmenere.
Venstre bredd i Bordeaux er kjent for sine Cabernet Sauvignon-dominerte blandinger som trives i grusjord. Den raskt drenerende jordsmonnet motvirker det maritime klimaet, mens de varmere temperaturene fremmer modningen.

5. Merlot utgjør 66 % av rødvinsproduksjonen.
Av de seks tillatte druesortene ligger Merlot klart i tet og utgjør over halvparten av rødvinsproduksjonen, høyre bredd er kjent for Merlotdominerte blandinger.
I motsetning til vinene på venstre bredd er vinene på høyre bredd bedre egnet for de litt kjøligere temperaturene og leir- og kalksteinsjordsmonnet du finner på høyre bredd.

6. Her produseres også tørre, hvite og søte viner.
Selv om regionen er kjent for sin ettertraktede rødvin, produseres det også tørre hvitviner og søte viner. Tillatte hvitvinssorter er Semillon, Sauvignon Blanc, Muscadelle, Colombard, Merlot Blanc, Sauvignon Gris og Ugni Blanc. Av disse variantene er Semillon og Sauvignon Blanc de vanligste. Tørre hvite viner er mest kjent i Entre-Deux-Mers, Graves og Pessac-Léognan. Søte viner produseres av frukt ved hjelp av en vinteknikk kalt edelråte som konsentrerer sukkeret.

7. Og så har vi også musserende vin.
Ikke glem boblene! Bordeaux er også kjent for sin musserende vin, laget av de samme druesortene som brukes til stille viner etter den tradisjonelle metoden. Crémant de Bordeaux ble den offisielle appellasjonen for musserende vin i 1990, men vinprodusentene har produsert bobler her siden 1800-tallet.