I november i 2023 reiste Redaktøren til Kappadokia i Tyrkia, for å bli kjent med de vulkanske vinene som produseres der. Dette er et reisemål som kan anbefales på alle måter, både for landskapet, maten, vinene og alle opplevelsene!

Reise utført med TGA (Türkiye Tourism Promotion and Development Agency), Tekst og bilder: Mona Haugen-Kind og GoTurkiye

I begynnelsen av 1900-tallet var det i stor grad den greske befolkningen i Det osmanske riket som sto for vinproduksjonen. Med befolkningsutskiftningen på 1920-tallet forsvant både denne befolkningen og kunnskapen om vinproduksjon. Den moderne, kommersielle vinproduksjonen i Tyrkia, som nå drives av etniske tyrkere selv, oppsto på 1940-tallet. Den begynte langsomt og var av tvilsom kvalitet. På 1990-tallet bidro imidlertid statlige støtteordninger til at små vinprodusenter kom i gang og til at man gikk fra kvantitet til kvalitet. Den statlige støtten har dessverre avtatt, mens interessen for vin blant folket og turistene øker.
Tyrkia produserer ca. 8 millioner liter vin i året per i dag.

Kappadokia
Det tar ca. en times flytur fra Istanbul og komme seg til Kappadokia, også kalt juvelen i det sentrale Tyrkia. ligger mellom svartehavskysten i nord og Taurus-fjellene i sør samt elvene Halys i vest og Eufrat i øst. Navnet Kappadokia kommer opprinnelig fra gammelpersisk og betyr «landet med de vakre hestene».
Det er vanskelig å ikke la seg forelske i dette fantastiske landskapet med surrealistiske fjellformasjoner, også kalt «fairy chimneyes», jordpyramider* og nettverket av underjordiske byer og grottekirker.
Det som er mindre kjent er at Kappadokia har en historie som et viktig vinsenter fra tiden før Kristendommen, hvor faktisk noen av verdens første vinlover ble innført. Det er dessverre slik at under et muslimsk styresett så blir ikke promotering av vin og alkohol prioritert til turistene, men det finnes mange vinhus og lokale mennesker som gjør en god jobb i både å produsere vin, samt lære bort og selge lokal vin.
Det sier seg selv at det er ekstreme forhold å dyrke druer i i Kappadokia, med et så tørt og ugjestmildt landskap og kokende temperaturer om sommeren og snø og temperaturer helt ned til -15 – -20 om vinteren (det er faktisk skiturisme i Kappadokia). Det er derfor fascinerende å se vinmarker på 1500 meter over havet, med både lokale druer som Emir, men også internasjonale varianter som Chardonnay. Vinmakerne forteller her, som i alle andre vinland at de merker klimaforandringene, i 2023 hadde de for eksempel vinterregn i juni når det eller skulle være varmt og tørt. Når det kommer til naturvin i Tyrkia så er det mange som er interessert i det, dette er dessverre noe regjeringen ikke støtter, da man må tilsette sulfat for å få det godkjente seglet man ser på de fleste vinene.
Og hulene regionen er så kjent for? De er selvfølgelig perfekte å lagre vin i.
(Dette er bare et lite utdrag om Kappadokia som vulkansk vinregion, les mer her: Vulkansk vin i Tyrkia)

Nevşehir
Nevşehir er delt inn i 8 distrikter, hovedstaden er Nevşehir og de syv andre er: Acıgöl, Avanos, Derinkuyu, Gülşehir, Hacıbektaş, Kozaklı og Ürgüp. Som turist i Kappadokia kan derfor Nevşehir være et fint utgangspunkt å bo i, det gjorde undertegnede, Ürgüp kan også anbefales.

Avanos og solkannene
En av tingene byen Avanos i Nevşehir er kjent for er «carafe» eller solkanne. Avanos er den mest kjente produsenten av terrakottakeramikk i Kappadokia. Keramikken fra Avanos, også kjent under navnene Zuwinasa, Nenansa og Venessa i antikken, gjenspeiler tusenvis av år med historie.

Helt siden hettittenes tid har Avanos kontinuerlig produsert keramikk, helt tilbake til 2000 f.Kr., har det blitt produsert keramikkprodukter i denne regionen, og det gjøres fortsatt med gammeldagse teknikker. Det er den røde, leirerike jorden som gjør at dette området er perfekt til å produsere disse produktene; rød leire og en blanding av rød tuff og skaft kommer nemlig til syne når den røde elven eroderer det røde tufflaget som er dannet ved vulkanutbrudd.
Hettittisk solkanne er den mest kjente av disse lokale varene.
For å indikere at denne kannen stammer fra hettittene, brukes ordet «hettittisk» i produktnavnet. Solen var hetittenes første gud, og derfor laget de denne kannen for å symbolisere ham.
De lot midten av kannen være tom for å symbolisere solen. Ifølge mytologien fylte hettittene kannene med vin eller vann og plasserte dem i solens retning på det høyeste punktet i området før daggry, de trodde at solen favoriserte dem når lyset kom gjennom denne krukken om morgenen.

Fakta: Avanos er en by i Nevşehir-provinsen i Kappadokia-regionen i Sentral-Anatolia i Tyrkia, 18 km nord for provinshovedstaden Nevşehir.
Byen er sete for Avanos-distriktet og har 14 968 innbyggere (2022).
Det moderne Avanos, som historisk var kjent som Venessa, ligger ved bredden av Tyrkias lengste elv, Kızılırmak (den røde elven), den gamle Halys.

Les mer om de lokale druevariantene her. 

Steder å smake/kjøpe lokal vin i Kappadokia:

Gülor Wine Cave
Dette er en vinbutikk, eller et hus, som drifteren Okam sier, og ligger en 10 minutters kjøretur fra Ürgüp. Her kan man smake vin både med og uten mat, og det er flere hyggelige chambre séparée nede i den sjarmerende «grotten». Hulen er hugget ut i vulkansk tuff, og det ene rommet brukes til oppbevaring av vin, mens to andre rom er innredet med peis og tepper.
De åpnet i 2019 og selger kun tyrkiske viner, fokuset er på lokale druer.
Når jeg spør Okam om man må booke sier han bare at han alltid er der, så det går fint, det kommer massevis av turister innom året rundt. Mannen som driver denne butikken er oppegående og utrolig hyggelig, han er både interessert i vin og verden generelt, og samtalen går innom både det ene og det andre når vi smaker noen av vinene han har valgt ut. Han har troen på at vin kommer til å vokse i Tyrkia, når flere og flere av den yngre generasjonen får opp øynene for vin, mat og vin i kombinasjon etc. Det blir nok den naturlige utviklingen mener han, selv om dette med alkohol er litt vanskelig med dagens styresett.

Gülor Wine
«Til tross for at vi er en av verdens eldste vinproduserende regioner, sa vi at «verdens beste viner bør produseres» i landet vårt, der det bare ble produsert bordviner frem til 1990-tallet, og i 1993 satte vi oss fore å finne ut hvordan vi kunne produsere viner av verdensklasse i Tyrkia.» -Gülor Wine

Eieren av butikken er den samme som eier vinhuset Gülor Wine 0g Pegasus Airline.
Som et resultat av to år med analyser av jordstruktur og klimatiske forhold i ulike regioner i landet, utført av et team av franske og italienske eksperter under ledelse av professor Vivas fra universitetet i Bordeaux, ble den sørlige regionen Thrakia blitt valgt ut til for prosjektet til Gulor.
I 1995, i landsbyen Şarköy Eriklice, som er en eldgammel region for vindyrking og vinproduksjon, bestemte de, under veiledning av ekspertene sine, hvilke druesorter som passet til jordstrukturen, plantet vinmarkene sine og etablerte vingården midt i vinmarkene. Med de første vinmarkene med wiresystem i Tyrkia var de pionerer innen moderne vindyrking for andre vinprodusenter i regionen og viste vei for andre som ville satse på kvalitetsvin.
De har Emirdruer i Kappadokia, resten er spredt i landet og totalt produserer de ca. 100.000 flasker i året.

Okam i vinbutikken valgte disse vinene for smaking:

Gulor Sayeste Emir 2021: Lett fedme, moden hvit steinfrukt, fersken, sitrus, mineraler. Den er konsentrert, lett perlende, god syre, tørr utgang, lett struktur. 85p

Corvus Teneia 2020: Lett umoden aroma, epleskrott, sitrus, vegetal. Den er fruktig og smakfull, ok syre, tørr utgang. 83p

Gulor Saktbag 2019: Overmoden frukt, mørke bær, tørket frukt, urter, jordlige toner. Den er fruktig, fin syre, tørr, ok utgang. 82p

Corvus Novum Syrah 2018: Mørke bær, skogsbær, urter, krydder, hint av fat. Den er fruktig på smak, fin syre og tanniner, lang utgang som sitter godt. 84p

Corvus Kuntra 2018: Mørke bær, sjokolade, mokka, Smakfull, konsentrert, rik, god syre, lang og tørr utgang. 88p

Mahzen Sarap Evi
Dette er en vinbutikk i Ürgüp som er uunngåelig å legge merke til når du passerer den.

«Hvis du er på utkikk etter naturlig hjemmelagd vin, er du velkommen til Mahzen Wine House. Her finner du et bredt utvalg av viner laget av kvalitetsdruer dyrket i Kappadokia og Urgup…»

Står det på nettsidene til Mahzen Sarap Evi. Når jeg ankommer forteller den engasjerte mannen bak kassa i denne fargerike butikken stolt at de har over 3000 ulike viner. Tidligere kunne de servere vin i den artig dekorerte hagen sin, men pga. covid 19 kom det en regel om at man ikke kunne selge og servere alkohol på samme sted, og eieren nærmest hvisker at det hos enkelte vinbutikker ikke har blitt lov igjen. Antageligvis på grunn av moskeen som ligger kun få meter unna. Undertegnede titter litt på utvalget, og ønsker de lykke til videre og håper det ordner seg for dem snart.

«Vi spør myndighetene hver dag» sier den hyggelige mannen bak disken med et oppgitt uttrykk.

Tips: De tar kun cash.

Visste du at «Sarap» betyr vin?

Efendi wine house

Dette establishmentet i Ürgüp er en vinbutikk som både lager egen vin (i lokalene til vinhuset Kocabag), holder vinsmaking med og uten snacks samt selger annen tyrkisk vin. Det har vært åpent siden 1999, og de har også et lite hotell i tilknytning til butikken. Bak hele opplegget er det en dedikert mann som står bak, med vin som hobby så klart. Den lille sjappa er et lite museum i seg selv, fylt med randen av både gamle vinrelaterte gjenstander, tyrkisk pynt og suvenirer.
Undertegnede smaker vinpakken på 8 viner til 315 tyrkiske lire, i overkant av 130 kroner, på den hyggelige lille terrassen ut mot veien.

Efendi (Kocabag) Emir 2022: Eple på nesen, frisk, gule frukter, honningmelon, urter, mineraler. Den er frisk og fruktig med en lett bitterhet og syre, sitter godt. 84p

Efendi (Kocabag) Öküzgözu – Kalecik Karasu 2021: Krydret aroma, mørke bær, mineraler, urter, busker, Den er fruktig og fin på smak, god syre, litt moden, tørr og leskende utgang med lette tanniner. 84p

K Kocabag Kalecik Karasi 2022: Mørke bær, skogsbær, floral, urter, mineraler. Den er smakfull, saftig, bærpreget, tørr, litt kort. God på smak. 85p

K Kocabag Cabernet Sauvignon 2022: Mørke bær, urter, krydder, busker, Den er fruktig og fyldig på smak, rund, god syre, tørr og lang utgang. 86p

K Kocabag Ökügözü 2021: Krydret aroma, mørke bær, floral, urter. Den er fruktig på smak, tørr, god syre, saftig utgang med fine tanniner. 84p

K Kocabag Merlot 2022: Klassisk merlot med mørke bær, middelhavsurter, krydder, tomatstilk. Den er smakfull, tørr, god syre, lang ettersmak. 86p

K Kocabag Bogazkere 2022: Fruktig og floral aroma, aromatisk, lett krydret. Den er fruktig, tørr, saftig, god syre, sitter godt. 85p

Vinhus besøkt i Kappadokia:

Turasan Wine House
Dette vinhuset ligger sentralt i Ürgüp, og er et familieeid selskap som ble grunnlagt i 1939/1943 av Hasan Turasan. I over 6000 år har mange eldgamle kulturer levd i dette området, og tradisjonen med vinproduksjon har gått i arv fra far til sønn. I dag er Turasan kjent for å være den beste vinprodusenten i regionen, og de er stolte av å videreføre denne hellige tradisjonen til tredje generasjon av familien.
Turasan-selskapets filosofi er basert på «mindre kvantitet, høy kvalitet», der man kan finne god vin, tappet på flaske og servert med stolthet over å videreføre en tradisjon fra eldgamle kulturer til i dag, i nær og fjern fremtid. I tillegg til de berømte tyrkiske druesortene Emir, Narince, Kalecik Karası, Boğazkere og Öküzgözü har Turasan også franske sorter som Cabernet Sauvignon, Merlot Sauvignon Blanc, Syrah og Chardonnay.

Da Turasan startet virksomheten, var produksjonen bare 3 000 liter. Nå har vingården en kapasitet på 2 000 000 liter. Når vi snakker om kjellerne, er de formet ved å hugge ut steinblokker, noe som er unikt for Kappadokia-regionen, og som beskytter den samme temperaturen både sommer og vinter, på et område på 5 400 kvadratmeter. Det er i dag barnebarnet til etablereren som driver vinhuset, han har modernisert vinhuset med italienske ståltanker etc. og det er artig å vandre gjennom kjelleren fra de gamle tuffkjellerne og inn i et himmelrike i stål.

Mannen jeg møter, Dogukan Basbilir, har vært vinmaker i 7 år. Han er utrolig kunnskapsrik og god i Engelsk, og forklarer velvillig alt det er å fortelle om vinhuset. Han er utdannet «Food engineer», de har ikke ønologutdannelse i Tyrkia, men man kan spesialisere seg på vin, kjøtt, melk etc. Vi tar en liten omvisning på produksjonsanlegget før vi smaker vin i smakerommet, hvor en gjeng ansatte fra Turkish Airlines koser seg med vinsmaking på fridagen sin.
Dette er nemlig ett av de mest populære stedene å besøke i regionen for de som er interessert i vin!  De har også en vinbutikk med alle vinene, samt lokale produkter og souvernirer på stedet.

Dogukan forteller at Seneler linjen er den med høyest kvalitet, vi smaker 4 forskjellige viner.

Emir 2022: Fruktig aroma, eple, sitrus, florale toner, mineraler, stein. Den er fruktig, syrefrisk, eplepreget, sitter godt. 86p

Seneler Narince 2022: Kompleks, hint av moden frukt, sitrus, tropiske hint, mineraler, Den er smakfull og fruktig, god syre, tørr og lang utgang med masse nektarin og balansert fat. 88p

Seneler Öküzgözü 2021: Mørke bær, skogsbær, urter, krydder, jordsmonn. Den er fruktig, frisk, tørr, sitter godt. En syrefrisk stil, minner om Beajolais. 85p

Seneler Cabernet Sauvignon, Merlot & Syrah 2021: Kompleks og innbydende aroma, urter, stilk, jordsmonn, krydder. Den er krydret, fruktig, god syre, tørr og lang ettersmak med hint av kanel. En strukturert og god vin. 89p

Kappadokia hadde et stort utvalg deilig ost!

Kavaklidere Cotes d`Avanos
Cenap And grunnla vinhuset Kavaklidere i 1929 i den tyrkiske hovedstaden Ankara. Det som startet som en vinelskers drøm om å fremme tyrkiske druesorter, har vokst til å bli en av Tyrkias største vinprodusenter og -eksportører.
Kavaklidere omfatter mer enn 650 hektar fordelt på sju steder: Aykurt, Côtes d’Avanos, Pendore, Kirşehir, Elazığ, Güney og Kalecik, og med en produksjonskapasitet på nesten 20 millioner liter årlig er det ikke overraskende at selskapet trenger flere produksjonsanlegg. Hovedanlegget ligger fortsatt i Ankara, med mindre anlegg i det nordlige Egeerhavet (Pendore) og Kappadokia (Côtes d’Avanos).

Sistnevnte er det nyeste prosjektet (2003) som ligger rett utenfor Göreme, og er et svar på den nyeste trenden innen tyrkisk vin: boutique vinhus med limited edition vin. Dette er antagelig som et motsvar til bulkvinen/bordvinen som tidligere har vært hovedfokuset innen tyrkisk vin. Côtes d’Avanos-anlegget produserer noen av Kavaklideres viner av høyeste kvalitet og fokuserer på den regionale druen Emir, den lokale druen Narince og de internasjonale druene Chardonnay, Sauvignon Blanc og Tempranillo.

Chateau Serie Narince 2022: epler, gule frukter, sitrus, fersken, honningmelon, Den er fruktig og rund på smak, god syre, fin mineralitet. En fruktig og god vin, litt kort men smakfull. 87p

Chateau Serie Tempranillo 2021: Mørke bær, urter, krydder, tomatstilk, jordsmonn, interessant. Strukturert og rik på smak, tørr og lang ettersmak. En smakfull og tørr vin, lett frukt og fine tanniner. 87p

Visste du at navnet Karasi betyr sort (kara)?

Kocabag Wines
Dette vinhuset ligger i Uçhısar, midt mellom Nevesehir og Ürgüp og fokuserer på å lage vin på kun lokale druer; Kalecik Karas, Öküzgözü, Bocazkere, Narince og Emir, samt noen internasjonale som Chardonnay og Merlot.
De er et familiedrevet vinhus med 35ha som produserte sin første vin i 1986, selv om Mehmet Erdoğan hadde produsert og presset druer siden 1972. Det tok noen år før han hadde bygd ferdig steinhuset som nå er vinhuset og syns at kvaliteten på vinen var god nok til å putte navnet sitt på den. De kjøper også inn litt Bogazkeredruer fra den østlige delen av Tyrkia da de syns at kvaliteten ikke blir bra nok når de dyrker druen selv i Kappadokia.
De bruker kun fat på to av vinene sine, de to i premiumlinjen sin. Vinhuset med et flott smakerom ligger ved hovedveien, som gjør at mange turister ikke bare planlegger å komme innom, men «oppdager de» på vei til noe annet. De har også noen rader med vinranker utenfor, noe som også trekker oppmerksomhet. De har begynt å ta en liten sum for smakingen, da de tapte for mye penger på turister som ikke kjøper noe, og det syns undertegnede er rimelig (100 tyrkiske lira / underkant av 40 kr). De tilbyr også en ostetallerken mot ekstra pris, noe et par fra henholdsvis Singapore og Taipei benytter seg av etter å fått smake litt vin gratis før de bestemmer seg for hvilken de vil ha til maten når jeg er innom.

K Emir 2022: Eple på nesen, frisk, gule frukter, honningmelon, urter, mineraler. Den er frisk og fruktig med en lett bitterhet og syre, sitter godt. 84p

Kapadokya Kalecik Karasi Rosè 2022: Fruktig aroma, røde bær og frukter, urter, mineraler. Den er smakfull, god struktur, tørr og lang utgang. 86p

K Kocabag Ökügözü 2022: Mørke bær og frukter, urter, skogsbær, Den er fruktig og strukturert, god syre, lang og frisk utgang. 85p

Kapadokya Öküzgöz¨- Bogazkere 2021: Lett kompleks aroma, mørke bær og frukter, urter og krydder, Den er rik på smak, fruktig, god syre, tørr og lang ettersmak. Godt balansert og fruktdrevet! 85p

Gravite Cabernet Sauvignon – Bogazkere 2019: Mørke bær og frukter, solbær, krydder, urter, busker, jordsmonn. Den er rik på smak, tørr, fine tanniner, lang utgang. En smakfull og god vin. 88p

Vinolus
Dette vinhuset ble påbegynt i 2007 og var allerede fra starten økologisk, i 2009 var de klare til å produsere vin.
De dyrker og foredler Chardonnay-, Roussanne-, Narince-, Kalecik Karasi- og Tempranillo-druer på 130 mål (de har 120ha vindruer og 130ha borddruer) jord i Kayseri Molu Farm, og vinmarkene er mellom 12 og 40 år gamle. De driver såkalt lavintervensjonsproduksjon, med moderne utstyr og så lite innblanding som mulig. Lavt svovelbruk, naturlig filtrering etc. er en selvfølge. De er ORSER-sertifisert.
Dette er en gammel familiebedrift som er over 130 år gammel, og Handan Esen, den hyggelige kvinnen som tar i mot meg denne dagen er prosjektlederen som er ansvarlig for vin. De driver nemlig ikke bare med vin, men alt fra institusjoner som hjelper kvinner med utdanning og jobb, planting av skog, økologiske råvarer som korn, frukt og grønnsaker og produksjon av ost og kjøtt.
Familien er privilegert, med bakgrunn som adelsfamilie i det ottomanske riket, men det er noe med hvordan man bruker midlene sine. Og det er vanskelig å ikke bli imponert over alt de gjør og har fått til. Barna i familien ble alle sendt til Tyskland for utdanning, noe som gjenspeiler både metodikk og struktur i landbruket deres.

Stedet vi er på lunsj og vinsmaking er deres eget boutiquehotell, Sunolus, som har 8 rom, basseng og restaurant. Her har de mange internasjonale gjester forteller Handan, de blir ofte valgt av turister som er interessert i vin, og gjestene kommer ofte tilbake. Vi spiser nydelige økologiske råvarer, hvor alt fra kjøttet, osten og grønnsakene er deres egne, til det økologiske kornet brukt i brødet.

I dag har de 9 ulike viner, produserer ca. 35.000 flasker i året og har en plan om å lansere en musserende vin på Methodo Classico neste år, som en av de første i regionen. Om de skal utvide mer er usikkert, de vil se an markedet det neste året ift. Salg og interesse forteller Esen.

Jaban er et prosjekt om gamle lokale druer, for å få folk interesserte i de gamle druene. Dessverre blir mange gamle vinmarker kuttet ned for andre ting. Dette vil Vinolus forandre.

Jaban Kolektif Sungurlu Pet-nat 2021: Eple, sitrus, mineraler, gjær. Den er fruktig og syrefrisk med godt skum, fin bitterhet i ettersmaken.

Narice 2022: Epler, hvit steinfrukt, nektarin, florale toner, mineraler. Den er fruktig, rund, god, fyldig med en fin fedme, lang med en lett bitterhet og mineralitet. Meget vellykket. 88p

Chardonnay Organic 2021: Eple, moden gul frukt, sitrus, lett krydret, hint av fat. Den er fruktig, lett krydret, god syre, lang og behagelig ettersmak. 87p

Emir & Roussanne 2021: Konsentrert og god aroma, fat, moden gul frukt, honningblomster, mineraler. Den er fruktig på smak, god syre, fyldig og god, litt kort men overall en likendes vin. 86p

Emir 2021: Eple, sitrus, mineraler, hint av røyk, lett kompleks. Den er smakfull, konsentrert, tørr, lett skallpreg, sitter godt. 86p

Kalecik Karasi 2021: Mørke bær og urter, skogsbær, urter, krydder, pepper, busker, Den er fruktig og tørr, fin syre, strukturert, gode tanniner, sitter godt. Saftig og god vin, krydret. 87p

Kalecik Karasi Tempranillo 2022: Skogsbær, litt ung, urter, krydder, busker. Den er fruktig og rund på smak, god syre, virker litt umoden, lang ettersmak. 85p

Blend 2020 (27% Syrah / 73% Kalecik): Mørke bær, skogsbær, urter, krydder, hint av fat, Den er fruktig på smak, god syre, tørr og lang ettersmak. Strukturert men litt vandig. 86p

Syrah 2020: Mørke bær, krydder, pepper, urter, busker, jordsmonn. Den er fruktig og god på smak, god syre, fyldig, tørr, strukturert og lang ettersmak. Deilig Syrah, godt balansert. 88p

Chardonnay i ugjestmildt miljø.

Sagavin
Dette vinhuset ble ikke besøkt under denne reisen til Tyrkia, men de var så hyggelige at de leverte 5 viner til mitt hotellrom for smaking.

Emir 2022 (liten flaske): Vegetal aroma, eple, sitrus. Den er lett vegetal også på smak, grei syre, ok utgang. 80p

Cappadocia Emir 2022: Litt avdempet aroma, eple, sitrus, mineraler. Den er frisk og lett på smak, noe vandig, ok syre, tørr utgang. 82p

Cappadocia Kalecik Karasi 2022: Frisk og fruktig aroma, mørke bær, jordbær, vegetale hint. Den er strukturert på smak, god syre, tørr, sitter godt, kjølig frukt. 83p

Öküzgözü Kalecik Karasi 2022: Konsentrert og bærpreget, mørke bær, urter, mineraler. Den er fruktig, tørr, fin syre, lett strukturert utgang. Ikke kompleks, men fin matvennlighet. 84p

Syrah 2021 (Antalya): Innbydende aroma av mørke bær, moden mørke frukt, krydder, Den er fruktig på smak, lett sødmefull frukt, tørr utgang med fin struktur. Tåler noen år! Imponerende vin. 88p

Å spise i Kappadokia:

Ziggy Cafè
Dette er et sjarmerende lite sted, bygd i tre etasjer hvorav to er bord til restauranten – både ute og inne. Det sier seg selv at ute er å foretrekke om været tillater det, utsikten mot fjellene er upåklagelig. Temaet på restauranten er hund, nei – ikke på tallerkenen, men i navn og logo. Ziggy var nok en god hund iom at eieren har dedikert hele stedet til den.
De to mennene jeg møter til lunsj denne dagen er utrolig hyggelige, en god i engelsk og en med mer basickunnskap. Men manglende engelskkunnskaper gjør ingenting når en er så hyggelig og imøtekommende som denne mannen er.
Som krevende vinskribent ber jeg om ett glass hvit-, rosè og rødvin fra Turasan. «Half glass?» spør han, men jeg sier at fulle går fint. Det er planlagt en lang lunsj med mye mat… Han ler litt og blunker før han leverer akkurat det jeg ber om: Chardonnay, Merlot og Rosè fra tidligere omtalt vinhus.
Chardonnayen er frisk og fruktig, rund med god syre, godt balansert. Merloten er klassisk i stil, fruktig, tørr og saftig. Rosèvinen er overraskende god, fruktig, god syre og fin struktur.
For å kommentere vinlisten så er den bra, Turasan, Kocabag og 1-2 produsenter til med vin i alle farger.
Jeg spiser mezemenyen, liten sådan, med masse godsaker som favabønnepure, oliven med fetaost og valnøtter, lokal artisjokk med olivenolje og andre godbiter. En mellomrett er den anatoliske retten Pocanga, filodeig med ost og pastrami. Vi spiser så grillmat, deilig kylling med masse olje og hvitløk, sprø utenpå og juicy inni. Lammeleveren vi får er stekt på lokalt vis, litt tørr for min personlige smak, men toppet med olje og stekt løk. Absolutt en dish to try.
Det er ikke innafor å skippe dessert i følge den hyggelige servitøren, derfor blir det en deilig porsjon tyrkisk melkepudding med vaniljeiskrem og en liten lokal vaniljelikør på siden. Deilig!

Et low-key sted med rustikk og god lokal mat, hyggelige folk og god utsikt.

Revithia
Denne topprestauranten er i forbindelse med hotellet Kayakapi Premium Caves.
Her er servisen på topp og fokuset er på tyrkisk, gresk og armensk mat. De bytter meny per sesong og har en av Tyrkias mest kjente Sommelierer til å pare vin til mat, servitører forteller at de til og med forandrer ting på menyen etter sommellierens ønske.

Forretten med mulberry, ost og tørket drueskall er utrolig artig, her er det smaker man ikke har kjent før. Ellers kommer det vakre og kreative retter på rekke og rad. Røkte yoghurter, kaviar basert på druemolasse, smakfulle salater, indrefilet av lam og fruktdessert. Alt av den ypperste kvalitet.  Dessverre er det litt lite kjøtt og proteiner for en kjøttvant nordmann, her kan de gjøre noe. Men eller ingenting å utsette!
Vinene passer meget godt til rettene.
En kveld her kan anbefales!

Visste du at Raki, det lokale brennevinet, blir kalt Lion`s milk? I følge guiden min på denne turen trenger du kun 4 Raki før du svømmer på gulvteppet. Dette gjelder selvfølgelig ikke vikinger (Red. Anm.)

Reserved

Denne restauranten er visstnok en Michelin kandidat, og man skjønner hvorfor når man triller ut fra der mett og fornøyd. Den ligger kun få meter fra Kocabag vingård, og det er derfor naturlig sted fire vinene de har på glass er fra naboen.
Her blir man møtt av et ungt og engasjert team, i en sjarmerende setting. Man legger med en gang merke til at det er noe meksikansk inspirasjon, det ser man også på cocktaillisten og utvalget av Tequila og Mezcal.
Undertegnede velger derfor å begynne med en deilig margarita, som serveres av en kul mann med tatoveringer fra knokene og opp og et skjegg som hadde passet inn på enhver hipp restaurant verden over.
Kokken Samet foreslår en smakemeny, med fokus på kjøtt til hovedrett.
Dette serves med en imponerende fart, mange elementer som betesalat, diverse tzatzikier, lammelever med løk, stekt ost og en dip bestående av kremost og pistasje er bare noen av meze-rettene. Den mest unike er nok sauetarmene, de er sprø utenpå og saftige inni, de minner om ferskt baconsvor!

Hovedrettene består av to langtidskokte retter: kalvekjaker og lammecurry. All den deilige maten vaskes selvølgelig ned med naboens rosè og rødvin.
Guiden min forteller at dette har blitt et veldig trendy hotspot, i blant griller de ute i en enorm panne, de har shishakvelder samt DJ i andreetasje ved anledninger.
Min tattoverte venn bak baren forteller at den mest populære cocktailen er Beyond, den er basert på gin, tumeric, sitrongress og sitrus. En god unnskylding til å komme tilbake er å prøve den, og mer av den vellagde maten.

Old Greek House
Dette er et tradisjonelt sted, ikke lenger bebodd av grekere etter at de måtte flytte på 20-tallet, men en restaurant med tyrkisk mat.
Vinutvalget er så som så, som en kan forvente, og prisene er litt høye.
Maten er dog rustikk og deilig og atmosfæren og interiøret fint.
Min personlige favorittrett her var Hunkar Begendi, kjøttdeig på bakt aubergine. Et must er også den lokale retten Testi Kebabi, kebab i potte, samt Yaprak Sarmasi – fylte vindrueblader.

Testi Kebabi kommer i en forseglet potte som åpnes ved bordet og er en av de mest kjente lokale rettene.

Elai Cappadocia 
Dette er en hyggelig tyrkisk restaurant, med en koselig stemning og fyr på peisen. Om sommeren har de i tillegg en flott terrasse. De har en moderne meny med alt fra foie gras, carpaccio og halluomi til biff, grillet laks og gambas.
Ikke superflinke i engelsk, men det er ikke noe problem å bestille verken mat eller vin. Helt grei vinliste.
Maten er veldig god og serveres i store porsjoner, grillet blekksprut, carpaccio, meze, grillet halluomi, gambas og biff er mer enn godkjent på både smak og utseende.

Ikke gå glipp av:

Duedalen
Det kjente utkikkspunktet til duedalen er et must, da ser man hele den fantastiske steindalen med utkarvede bygninger i stein, duene (såklart) og de imponerende slottene som var tidligere kristne vakttårn. Har du muligheten så kan du også besøke undergrunnen hvor generasjon på generasjon har gjemt seg fra ulike forfølgelser.
Duedalen (også kjent som Guvercinlikdalen) er blant de mest populære turstiene i Kappadokia, særlig fordi den strekker seg mellom Göreme ogUçhisar .
Uçhisar domineres av et 60 meter høyt «slott» som egentlig er en fjellformasjon som er synlig på lang avstand. Uçhisar Kalesi (Uçhisar slott) er gjennomskåret av en rekke underjordiske ganger og rom, som nå for det meste er blokkert eller ufremkommelige, men som i bysantinsk tid fungerte som boligområder og kanskje klostergårder.

Rosedalen, gjerne både fra luftballong og fra hesteryggen.

Man må stå opp tidlig for å ta luftballong, man skal tross alt rekke soloppgangen. Men det er det så absolutt verd. Man kjøper en pakke som innebærer at man blir hentet på hotellet, fraktet til ballongen, får en 45-60 minutters magisk tur i luften og transport hjem. Man kan også kjøpe video og bilder fra turen.
Hesteryggen er også en fin måte å se på dette vakre og fargerike landskapet i, det er fascinerende å se alle fargene i de ulike jordlagene, og alle steinformasjonene.
Turen jeg tok innebar 50 minutters riding og et stopp hvor en kunne kjøpe alt fra varm vin, til juice og kaffe, samt titte innom en steinkirke i en hule, med en flott fresco av jesus.
Merk at det er viktig å melde om man kan å ri eller ikke, det kan være utfordrende om en ikke er vant til det på enkelte ruter.

Göreme Open Air Museum
Dette er som navnet tilsier et utendørsmuseum, det er veldig bratt, så her får man i tillegg trent bein! Det er utrolig fascinerende å besøke de ulike kirkene i dette landskapet, innbygd i klippene. Maleriene inne i kirkene er utrolig interessante og velholdt og her kan man bruke timesvis på å stirre på alle detaljene. Det er også spor av gamle kjøkken, graver med skjeletter og storslåtte frescoer med bibelhistorie.
Tips: Det er mange steder å ta seg en kaffe, snacks, øl og vin her, noen få restauranter er det også. I tillegg har de kamel- og ponnyriding og en del klassiske souvernirbutikker.
UNESCO sertifisert i 1984 som den første av totalt to UNESCO steder i Tyrkia.

Tyrkisk kaffe
Tyrkisk kaffe er svært finmalt kaffe som brygges ved koking. Man kan bruke hvilken som helst kaffebønne; arabica-varianter anses som de beste, men man kan også bruke robusta eller en blanding. Kaffegruten blir liggende igjen i kaffen når den serveres.
Kaffe og vann, vanligvis tilsatt sukker, kokes opp i en spesiell gryte som kalles cezve i Tyrkia, og ofte kalles ibrik andre steder. Så snart blandingen begynner å skumme, og før den koker over, tas den av varmen; den kan varmes opp kort to ganger til for å øke skummet. Noen ganger fordeles omtrent en tredjedel av kaffen i individuelle kopper, mens resten settes tilbake på bålet og fordeles i koppene så snart det begynner å koke. Kaffen serveres tradisjonelt i en liten porselenskopp kalt kahve fincanı «kaffekopp».